tag:blogger.com,1999:blog-58220789280514081992024-03-13T03:00:37.310+01:00Kathrines verdenKathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.comBlogger338125tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-90694092978814876202011-02-14T11:46:00.003+01:002011-02-14T15:26:32.087+01:00BryllupsbloggDenne bloggen har fått litt lite påfyll i det siste, og jeg tror nok det kan hende at det fortsetter sånn. I tilfelle jeg begynner å blogge på nytt, kan det nok være i en annen setting, under et annet navn. Uansett kan jeg meddele at jeg og min forlovede nå blogger under annet navn:<br /><br />http://brudesvein.wordpress.com<br /><br />Dette er ikke noen blogg vi kommer til å bruke, annet enn i bryllupssammenheng, men det kan jo være det finnes noen som er interesserte i å ta en kikk uansett. Den er ikke ferdig, så bilder og slikt kommer etterhvert. Jeg er ikke så god på sånn wordpressblogging enda.<br /><br />Så, på gjensyn, blogspot.<br />Hvis du har meg på en reader, eller noe sånt, så trenger du ikke slette meg enda. Det kan godt være jeg plutselig gjør et comeback ;-).<br /><br />Takk til alle dere som har lest her hos meg. Det har vært utrolig kjekt, og blogging har gitt meg muligheter jeg ikke visste fantes for meg engang.Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-24387343976436138152010-10-26T19:41:00.003+02:002010-10-26T19:46:21.267+02:00Jeg kommer aldri til å bli rik...Det er litt rart å lese artikler om hvor dårlig lønn jeg kommer til å ha i forhold til resten av Norges befolkning. Ifølge <a href="http://www.vl.no/samfunn/article99730.zrm">Vårt Land</a> vil jeg ligge nest nederst på lønnsstigen (under samlet livslønn), under både sosialfag fra VGS og helsefagarbeider fra VGS. Og under teolog, faktisk.<div><br /></div><div>Det går selvsagt an å videreutdanne seg. Men likevel synes jeg det er litt merkelig at videregående elever med yrkesfag kommer til å ha tjent 2 millioner mer enn det jeg kommer til å ha tjent når vi går ut i pensjonslivet samtidig. </div><div><br /></div><div>Likevel er det ikke slik at lønn er det som betyr alt. Trivsel og interesse går nok foran, men likevel... Hva kan man si. Verden er ikke annet enn urettferdig.</div><div><br /></div><div>Heldigvis for meg har jeg da en type som har valgt elektronikken og salgets vei (hvertfall foreløpig), som kan for oss bringe inn til livets opphold, mens jeg i min jobbhverdag kan være med å opprettholde livet til mennesker i stedet.</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-21200288645603659582010-10-17T14:50:00.003+02:002010-10-17T15:01:03.117+02:00Valgets kvalDet er litt rart å tenke på alle de tingene jeg ikke kan bli. Fordi jeg er blitt for gammel og for utdannet. Og så er jeg bare 22!<div><br /></div><div>Ting jeg ikke kan bli:</div><div><b>Proff fotballspiller</b></div><div>Dette var vel egentlig aldri noen mulighet for meg, ettersom fysikken, viljen og interessene tilsier en mer sedat livsstil enn yrket krever.</div><div><b>Kokk</b></div><div>Joda, jeg kan bli hjemmekokk, men skulle jeg ville bli kokk profesjonelt sett, er det mer jobb enn det som kult er. Men jeg kjenner noen som har tatt videregående både en og to ganger, og som endte opp med fagbrev i kokk til slutt, så det går an, men så var det denne sedate livsstilen igjen, da.</div><div><b>Hjelpepleier</b></div><div>Nå har jeg rett og slett kommet så langt i livet at jeg ikke lenger kan bli hjelpepleier. Nå må jeg enten forbli pleieassistent, eller jeg må studere til jeg blir sykepleier. Mellomtingen er nå over for min del.</div><div><b>Ambulansepersonell/Luftambulansepersonell</b></div><div>Også dette er en videregående utdannelse. Og med videregående komplett, har jeg ikke lenger rett på lærlingplass. Og da får man heller ikke utdannelsen... </div><div><br /></div><div>Men så er det mange ting jeg kan bli, da. Men de fleste av disse inneholder egentlig ordet sjef, på en eller annen måte...</div><div><br /></div><div>Det er mest rart å tenke på. Jeg kunne godt tenkt meg å jobbet som tre av de ovenforstående, men kan ikke det lenger. Men så er jeg egentlig glad for at jeg blir sykepleier. Det er bare alltid litt greit å ha muligheten til å surmule litt over valg jeg valgte bort da jeg valgte noe annet, før jeg går videre til å glede meg over alle valgene jeg valgte, da jeg valgte det jeg valgte.</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-62777714224902297612010-10-13T22:26:00.002+02:002010-10-13T22:45:59.725+02:00GeocachingDen nye aktiviteten:<div><br /></div><div>GEOCACHING</div><div><br /></div><div>Eller, enklere sagt: </div><div><br /></div><div>SKATTEJAKT</div><div><br /></div><div>Da jeg var liten lagde vi en god del skattekart som vi farget brunt med både sand og tegnestifter, og som vi brant i kantene. Det trenger vi ikke gjøre lenger. </div><div><br /></div><div>Den verdensvide aktiviteten innebærer et gps-kart, hvor man får et mål på et kart, og man skal følge retningen for å finne frem til. Ved målet vil man finne en skatt av ukjent størrelse, og en bok hvor man skriver navn og dato i. Skatten består av ting folk som har funnet plassen før, har lagt igjen. Opplegget er at hvis man vil, kan man ta en ting, og legge igjen en annen ting. Som et slags bytte.</div><div><br /></div><div>Nå er det ikke akkurat masse verdifulle ting man finner der, men skattejakt er morsomt likevel.</div><div><br /></div><div>Jeg og Svein Jarle fant i dag skatten gjemt i taket på en telefonkiosk. Så mange som 2000 poster finnes i bare Oslo-området! Det visste du ikke, tenker jeg, at det var så mange gjemte skatter rundt omkring. Du har helt sikkert gått forbi mange. For eksempel den som ligger gjemt utenfor Ullevål Stadion.</div><div><br /></div><div>Dette er nok en noe nerdete aktivitet, siden den innebærer en gps, men jeg synes det er veldig kjekt likevel, jeg.</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-66584956338030739452010-10-08T14:29:00.009+02:002010-10-08T16:50:16.440+02:00Om å seg så alt for mye i speilet<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://g.api.no/obscura/www.kampanje.com/708x708r/03454/1285069693000_Helle_Vaagland__ma_3454272708x708r.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 708px; height: 354px;" src="http://g.api.no/obscura/www.kampanje.com/708x708r/03454/1285069693000_Helle_Vaagland__ma_3454272708x708r.jpg" border="0" alt="" /></a><div style="text-align: left;"><span class="Apple-style-span" style="color:#0000EE;"><u><span class="Apple-style-span" style="color:#000000;"><br /></span></u></span></div>Hvorfor ser alle seg så mye i<a href="http://www.kk.no/853063/dette-er-bedre-enn-drommemannen"> speilet</a>?<br /><div><br /></div><div>Hvorfor kan de ikke bare la<a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/08/kultur/debatt/kronikk/13732372/"> kropp være kropp</a>, og så gå ut og gjøre noe nyttig?! Noe som betyr noe for andre? Eller for en selv?</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Nå er det ikke sånn at jeg mener at kroppen er uviktig. Det er dumt ikke å holde den vedlike, så man blir sittende i en stol fra man er 40 år gammel pga dårlige ledd og annet, men det er ikke for kroppens skyld man skal holde den i form! Og hvis man liker å trene, be my guest. Men la meg slippe å høre alt det maset om hvor mye de har trent, hvor fine lår de har, og hvor mye de har forbrent den siste uken. Jeg er ikke interessert.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Jeg, for min del, føler hvertfall at jeg har mye mer å komme med, dersom jeg kan bruke hodet i stedet for kroppen. Hvis jeg ikke kommer meg til samtalen, er det jo litt "lost cause", men holder jeg meg i såpass stand at jeg klarer å bevege meg fra A til B, slik at jeg kan være aktiv i sosiale settinger, klare å knyte mine egne sko, og være så fin at kjæresten/mannen min synes jeg er attraktiv, så er jeg faktisk fornøyd.</div><div><br /></div><div>OG - jeg synes faktisk ikke dette bildet over er noe godt argument for at vanlige kropper er fine. Se hvordan hun presenterer den, da! Hun står der og gjør seg stygg - for å likne på vanlige jenter. Det vil si MEG. hun gjør seg rett og slett STYGGERE for å promotere MIN kropp.</div><div><br /></div><div>Men jeg er faktisk ikke stygg! Jeg er faktisk fin! Ikke fordi jeg har valker, men fordi jeg er MEG.</div><div><br /></div><div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvULevgTM2lzPGvkaxealw6gJrX-aOyCXtwFydwUpaMOsZerG7ouG1hGtqmD1FvFrW2SWky6YX2_5Rzbe4BlWJE3vYYT8Zhfne5HK8lQmCuQjYtdQm6neJz2X6XMR8nGVRqeB22RH7ahA/s400/IMG_7763.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5525655754618409234" /></div></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-73521007144222798842010-10-06T18:32:00.002+02:002010-10-06T19:14:05.329+02:00Men men men men manly men men men<div style="text-align: center;">Okei... Det ER en morsom serie, men SÅ morsom er den ikke...</div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 440px; height: 317px;" src="http://www.showbizgalore.com/wp-content/uploads/2009/12/Two-and-a-Half-Men.jpg" border="0" alt="" /></div><div><br /></div><div>Nå har naboen vår sett på Two and a Half Men siden kl 0100 i går kveld. Og det er ikke første gang han har kjørt maraton. Omtrent siden i sommer har vi hørt "Men men men men manly men men men" gjennom veggen når vi har lagt oss. Eller stått opp. Eller bare vært på soverommet i det hele tatt. </div><div><br /></div><div>Dette begynte han med da han nok hadde spilt gjennom all den klassiske musikken han fikk tak i. For han hadde en periode med det og. Høy klassisk musikk som inkluderte opera. Fra tid til annen spilte han en melodi som gjorde at jeg våknet fra drømmeland, svett og anpusten, med frykt i øynene.</div><div><br /></div><div>Men nå er det altså disse to mennene og guttungen som ljomer i veggene hos oss. Og jeg vurderer snart å ta turen innom naboen med et puslespill eller et Se&Hør, så øynene hans ikke blir mer firkantede enn de alt er...</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-15968961336165275482010-10-05T12:58:00.004+02:002010-10-05T13:20:50.170+02:00Et livstegn<div style="text-align: left;">Kanskje det koseligste jeg opplever, når blogging ikke lenger blir en hverdagsvane, er når noen kommenterer det, og ber meg om å blogge mer. For å skrive rett ut i intet, gir ikke særlig mye tilbake til forfatteren.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Grunnen til den relativt uhyppige bloggingen, er rett og slett at ting skjer. </div><div><br /></div><div>Jeg har vurdert mange ganger om jeg skulle delt med mine blogglesere og resten av verdsveven min siste dag med bestemor. Mine tanker og følelser. Om tårer og gleder. Om klemmer og kjærlighet.</div><div>Og jeg har vurdert om jeg skulle skrevet noe om begravelsen hennes. Om alle de fine minnene som ble tatt frem. Om alle fremmøtte og alle blomstene. </div><div>Og jeg har også vurdert om jeg skulle skrevet litt om tiden etterpå. Hvordan livet egentlig ikke er blitt veldig forandret, sånn i hverdagen. Og hvordan det egentlig er veldig underlig, når jeg samtidig kjenner at jeg er trist over å ha mistet bestemor.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Jeg har vurdert det mange ganger. Men så er det liksom det at det er litt mitt. Det er ikke felles. </div><div><br /></div><div>Jeg vil ikke blogge om bønnen jeg og bestemor ba sammen. </div><div>Om hvordan vi ba om at vi skulle møtes igjen. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>For jeg var ikke journalist da. </div><div>Jeg var bare Kathrine. </div><div>Barnebarn. </div><div>Og lei meg. </div><div>Og glad i bestemor. </div><div>Og i bestefar.</div><div><br /></div><div>Jeg fikk ikke med meg detaljer som hvordan blomstene luktet, eller hva slags farge det var på veggene. Jeg fikk bare med meg bestemor. Og bestefar. Og meg. Og Elisabeth. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div>Men jeg vil gjerne fortelle om det likevel. Ikke på nett. Men jeg vil gjerne heller fortelle om det med munnen. Ikke med fingrene. For jeg vil ikke at noen skal misforstå. Så jeg får fortalt den noen ganger...</div><div><br /></div><div>Jeg har ikke vært noen hyppig blogger. Men jeg har ikke sluttet. Det er ikke det jeg har. Jeg har bare hatt en pause. En pause så jeg fikk sortert tankene mine litt, så jeg ikke angrer det jeg legger ut på nettet. En pause så jeg fikk fortalt historien noen ganger, før jeg publiserte den. </div><div><br /></div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 640px; height: 480px;" src="http://www.mnstate.edu/images/gammaphi/PinkCarnation.jpg?0.3897069460726331" border="0" alt="" /></div><div><br /></div><div>Men jeg gleder meg til fremtiden nå. Det er så mange ting å se frem til. Og da blir det kanskje mer blogging. Da blir det mer å fortelle om. </div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-27426195909192160482010-09-08T22:49:00.002+02:002010-09-08T22:55:37.669+02:00Søster Kathrine<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6hePlqgDdnpB8myBkxNN1DBWFNHb-t-uayc5_is-T8xsOA5MecCd6uvQVRL5QFoXM9HjgaIerCXyV51zVvFKKguLdDQ88X3PTlq-n0kEm6FMnPHUCg00-di-8E_XviCHq6vHb16AHO5Y/s1600/IMG_0635.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6hePlqgDdnpB8myBkxNN1DBWFNHb-t-uayc5_is-T8xsOA5MecCd6uvQVRL5QFoXM9HjgaIerCXyV51zVvFKKguLdDQ88X3PTlq-n0kEm6FMnPHUCg00-di-8E_XviCHq6vHb16AHO5Y/s400/IMG_0635.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5514649185638538194" /></a><br />Det er lite oppdateringer for tiden. Skrivekløen har lagt seg litt, og smaken på et liv som praktisk sykepleier har virkelig tatt form. <div><br /></div><div>En ting kan jeg si: Jeg trives bedre enn jeg har gjort på mange år. (Stakkars Fjellhaug, det er ikke deres <i>feil. </i>Noen passer bare bedre til teoretiske utdannelser enn andre. Jeg er andre.)</div><div><br /></div><div>Sykepleien er fantastisk, og jentegjengen i klassen har alle former og farger, landsdeler og bakgrunner. Det er en herlig gjeng, og når vi alle står i våre sykepleieuniformer, ser vi så snille ut som aldri før. </div><div><br /></div><div>Samtidig tror jeg at utdannelsens fremtidige yrke krever en viss porsjon snillhet, tålmodighet, respekt og sosiale antenner. Derfor er det kanskje heller ikke så overraskende at det er veldig lett å komme i kontakt med mennesker, som man også liker! </div><div><br /></div><div>Nei, folkens, dette er et av mine lurere valg i livet.</div><div><br /></div><div><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-19545982113258536492010-07-26T22:35:00.002+02:002010-07-26T22:46:49.127+02:00FrelstDet blir mye demens-snakk i disse dager. Min nye jobb har gitt meg så mange nye perspektiv på livet. Som dette med frelsesvisshet. Har man frelsesvisshet dersom man blir helt dement? Kan man huske at man kommer til himmelen? Blir man redd for å dø, dersom man ikke husker hva skjer skjer etterpå?<div><br /></div><div>Min konklusjon har blitt, i disse dager, at det kanskje ikke handler om man husker at man er frelst eller ikke. Selv om man på sine demente dager har glemt at man en gang sang bordverset, så har man like fullt sunget de - og ment det. Selv om man ikke lenger ber aftenbønn, så har man gjort det - og ment det.</div><div><br /></div><div>Og man mente ikke å miste hukommelsen. Det var ikke intensjonen. Man skulle egentlig ønske at man husket. </div><div><br /></div><div>Derfor tror jeg, at selv om man ikke lenger "er" kristen i sin hverdag, så er man ikke glemt hos Gud. For en gang frelst - alltid frelst.</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-16410310314362596612010-07-25T18:51:00.004+02:002010-07-26T22:34:25.455+02:00På den andre sidenDemens er en fryktelig sykdom, og Alzheimers er den vanligste formen for demens. I dag spiste jeg middag med en hardt rammet Alzheimerspasient.<div><br /></div><div>"Nei... Dette var ikke så lurt... Jeg burde ikke gjort det! Nå må jeg ikke spise mer. Jeg må spare til de andre kommer hjem. Det er jo ikke så mye mat!"</div><div><br /></div><div>Denne setningen ble gjentatt omtrent femti ganger i løpet av 30 minutter. Hun hadde én middagsposjon, og meningen var at den skulle spises. Derfor måtte jeg stadig svare at det ikke var noen som kom i dag, så maten trengte man ikke spare. Den var hennes, helt og fullt.</div><div><br /></div><div>Det rare var at jeg etterhvert begynte å føle meg som den som var utenfor. Her var det kyr som ventet på å bli fóret, familien kom snart hjem, og huset skulle vaskes. Og her satt jeg, som en skygge i denne verden, og fortalte henne at hun ikke skulle spare noe. Det var hennes mat, for det var bare oss to som skulle spise. </div><div><br /></div><div>Jeg fikk følelsen av at jeg var den delen av verden som bare var oppspinn. Som om jeg var den lille djevelen på skulderen som fristet henne til å spise opp all maten, som fikk henne til å sitte inne mens kyrne sto i regnet uten fór, og som fikk henne til å komme inn igjen i stedet for å gå ut og lete etter mannen - hun hadde jo ikke sett ham på mange dager!</div><div><br /></div><div>Det er en merkelig følelse å føle seg utenfor verden. Å føle seg som en stemme i hodet til en annen. Bare ved fysisk kontakt, en klapp på ryggen eller en arm rundt skuldrene, oppdaget hun at jeg ikke bare var en stemme, men at vi begge var på samme plass. Uten armen, var jeg bare en ekstra tanke, en som skapte dårlig samvittighet ved å trigge ønsker som var upassende og egoistiske. </div><div><br /></div><div>Det var som å være på andre siden. Dersom Sczhisofrene menneskers fantasifoster kunne fortelle oss hvordan de opplevde det å eksistere, ville de nok kanskje følt det på denne måten.</div><div><br /></div><div><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">(Personen i innlegget er fiktiv, og bygger bare på tanker jeg har gjort meg i møte med demente personer)</span></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-43643872254118778792010-07-16T13:20:00.002+02:002010-07-16T13:38:09.044+02:00Det er få ting jeg liker så godt, som å bli invitert. I disse sommerdagene er det ikke så mange som holder til i hovedstaden, så de gangene man blir invitert, blir da enda viktigere.<div><br /></div><div>Her en dag ringte det på døren. Jeg skjønte ikke noe, og Svein Jarle skjønte enda mindre. Jeg trodde det var en Jehovas vitne som kom på døren, for det har hendt at det har vært det før (det er ikke så mange som kommer uanmeldt lengre - noe jeg egentlig synes er litt synt), men så var det Roger! Det ble en heftig rydding gjort unna på tre minutter (tiden det tar fra man går inn døren nede, til man er utenfor døren oppe, dersom man tar trappene), og Roger ble mottatt med åpne armer - håper jeg. Han er forresten grunnen til at vi dagen etterpå fikk satt igang litt større ryddeprosjekt, som også involverte litt vasking. </div><div><br /></div><div>I går hadde jeg og Svein Jarle vår første "offisielle" oppgave som forlovede. Onkel Gunnar og tante Kristin hadde invitert oss med ut på restaurant for å feire begivenheten, og som alltid er dette veldig koselig. Som fattige studenter har vi ikke noe særlig råd til å skulle dra på restaurant, og hvertfall ikke på Aker brygge, så snille onkler og tanter er gode å ha, og settes utrolig stor pris på (både selskapet og initiativet). </div><div><br /></div><div>Under middagen kom det frem at tante Turid og Jon skulle komme til Oslo, etter en ferietur lengre nord, og vi ble da med hjem til onkel Gunnar og tante Kristin for å hilse på, der og. Det ble en sein og hyggelig kveld. </div><div><br /></div><div>Jeg liker veldig godt å bli invitert. På sommeren er det ikke så mange å være sammen med i Oslo, så da teller gangene mye. Det er på sommeren jeg merker at jeg setter utrolig pris på å være sammen med mennesker. </div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-50644235005113935292010-07-10T17:00:00.002+02:002010-07-10T17:10:27.326+02:00Bleieskiftarbeider<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.forpeaceofmind.com.au/Vol7/media/images/special_features-planning_the_future_of_the_aged_care_workforce-1.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 277px; height: 228px;" src="http://www.forpeaceofmind.com.au/Vol7/media/images/special_features-planning_the_future_of_the_aged_care_workforce-1.jpg" border="0" alt="" /></a><br />Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å jobbe på gamlehjem. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg ikke skulle det. Ikke skulle jeg bli sykepleier heller. <div><br /></div><div>Men så har det seg slik, da, at jeg rett og slett synes det er utrolig koselig å steke vafler en lørdag formiddag, til en gjeng som har glemt at de gav kompliment for god vaffel, så de gir det en gang til. Jeg synes det er utrolig koselig å hjelpe en gammel dame, som blir mer enn fornøyd når jeg forteller henne at hun må på do, for det hadde hun sannelig glemt. Og jeg synes, ikke minst, at det er deilig å komme hjem fra en dag på jobb - sliten i føttene, men med en følelse av at jeg har vært til nytte.</div><div><br /></div><div><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-60421709524110215362010-07-05T13:33:00.001+02:002010-07-05T13:35:18.363+02:004. juli ble det bestemt.<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://blogs.qc.cuny.edu/blogs/0209N2511/017/marriage_460x.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 460px; height: 307px;" src="http://blogs.qc.cuny.edu/blogs/0209N2511/017/marriage_460x.jpg" border="0" alt="" /></a><div style="text-align: center;">Svein Jarle og Kathrine skal gifte seg.</div><div style="text-align: center;">Skummelt...</div><div style="text-align: center;">Og trygt.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Mest trygt.</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-64432190913184666992010-06-23T16:46:00.004+02:002010-06-23T17:16:49.381+02:00Som fiffen for en dag<div>Til jul fikk jeg spa-dag av Svein Jarle, men jeg har ikke hatt verken tid eller anledning til å bruke den (den kan jo ikke bare presses mellom to andre gjøremål! Her må det dedikasjon til, og gjerne litt ro i sjelen), derfor har jeg heller ikke brukt den. Men plutselig bød den perfekte anledningen seg: Jeg har akkurat fått meg en bachelor i teologi (med andre ord er jeg ferdig på Fjellhaug), og jeg har akkurat avsluttet min tid i Normisjon (dvs at jeg i to uker strengt talt er jobb-løs). Disse to neste ukene av mitt liv vil jeg dermed, siden jeg verken har skole eller jobb å ta hensyn til, dedikere til meg, meg og meg. Og Svein Jarle og familien i Grimstad og bestemor og bestefar og litt svigerforeldre og sånt. Men mest meg.</div><div><br /></div><div>Her er min historie om Spa-dag. For de som ikke har gjort det før, kan jeg si at det var deilig, avslappende, litt vanskelig, og utrolig luksus! Når man ikke er særlig rik, er det kult å kunne menge seg litt med fiffen, selv om man egentlig ikke har noe der å gjøre, en gang iblant. </div><div><br /></div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqzrTc_2o6LzaxxM1HtVFAERBEn68F8QeInQ7jsX5g86b48g7kKEMB_QxjIujBCGg0-qcYTniGaXr3YDp-SZWsaq60NXSUyFxj95BdzUg1oW-4Lxdeq08nl0hg8fkG7jBuGGb630Kd5fY/s1600/IMG_0576.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiqzrTc_2o6LzaxxM1HtVFAERBEn68F8QeInQ7jsX5g86b48g7kKEMB_QxjIujBCGg0-qcYTniGaXr3YDp-SZWsaq60NXSUyFxj95BdzUg1oW-4Lxdeq08nl0hg8fkG7jBuGGb630Kd5fY/s400/IMG_0576.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981984594579042" /></a>Min "time" begynte 12:15. Derfor var jeg der litt før 12. Man vet aldri hva slags forberedelser fiffen har før de skal slappe av.<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHKD4VPH-wULLQYvU1FmJOrXu9sE-By7tp2v_iHt3PGhFf0tL5JDTd_7WrEi4RlUAsrK9FRPa0_KIKkkHdTTREaW3VOAseNy0SYqzPYnwVcjLEnDlBGHncV1zBF_iAm35udHA9OZzitdc/s1600/IMG_0575.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHKD4VPH-wULLQYvU1FmJOrXu9sE-By7tp2v_iHt3PGhFf0tL5JDTd_7WrEi4RlUAsrK9FRPa0_KIKkkHdTTREaW3VOAseNy0SYqzPYnwVcjLEnDlBGHncV1zBF_iAm35udHA9OZzitdc/s400/IMG_0575.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981981004805058" /></a>Jeg ble først litt overrasket over at jeg skulle ned i jorda, men dette var bare en begynnelse. Etter denne trappen var det en vindeltrapp som gikk kanskje... tre etasjer ned i jorda. Men der nede var det sannelig stort! Jeg vet ikke om det egentlig er noen symbolikk i dette... Det kan jo være en advarsel for oss kristne, men jeg tok i tilfelle ikke hintet. Jeg bare gikk rett ned. <div><br /></div><div>Vel inne ble jeg hjertelig mottatt, før jeg fikk bestille meg lunchen jeg ville spise i dag. Deretter ble jeg vist rundt på fasilitetene, før jeg ble vist inn i garderoben, hvor jeg fikk eget skap hvor det alt hang en badekåpe, samt tøfler, til meg. Dette har jeg da vandret rundt i i hele dag.<br /><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgN8ApOAZMWMXm5eMf9MQhp_J59h_lJqb0urIoDzFIOdqDcouz7uMLSP_HQzXITQZldg9ovcmYeIeA-BRvmoSXEyl0l7WLkckYDvqoulJgJTXqiKs37IF3nl7Kk9kM8V1_fwm0-X_hl4n8/s400/IMG_0565.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981441973736770" /><div>Til og med skifterommet var luksus. Man kunne gjemme seg bak skiftegardiner, hvis man ville. Disse tror jeg er laget av samme stoff som en del brudekjoler. Det var både tyll, tjukt stoff, og tynt stoff, og føltes som en ballkjole. Dette var hvertfall ikke noe dusjforheng, nei.</div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8768bOzw9HVLzwx9JZwLuJAGo1_OWd1A0gUPZJ_wyiWz7MaRSw2lZJb9eY1axGrZOUiWOE2XOCSL5VK6b5tW7MySCUKu7Jq3Kh4wU67NhgOW2jCvZFlNHneb_vy8gkWKzjo10FX0bycA/s400/IMG_0569.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981460610896994" />Og der hadde jeg fått på meg badekåpen, ja. </div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjwS7a-qdQhjiGZEKvcSlxdu8tgSnOEt69baKMm6KTljMlBYemk6ujjqZTHL_cLUxfVskUozg6BeMuyCSxx2_Xo2e660prX6df_JIo2_FZqVwCAhw5bqd5ehl5L_VgUPuaBFUKX_EdEEbQ/s400/IMG_0570.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981463186878002" />Første behandling var ansiktsbehandling. Det var 75 minutter med rens, "peel" og fuktighetskrem, samt varme håndklær. Øynene mine var lukket nesten hele tiden, for jeg hadde stadig noen bomullsdotter med noe vått på oppå øyelokkene mine. Likevel var det pyntet med levende lys og roser der inne. High class!</div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEht0VkhzFanLkBCEEbpE-3LzV98mrAZRgGJPhEYzwztnuJVPkyeZTtMWj22UEW8JHCQs7YRsAcarbdIKJBETeNZnsUU2VAhNGzkSDEzoWuFhhXt5J__mZBzk38wFJZD3YcqdGP4IAAXdWE/s400/IMG_0571.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981965699561314" />Nå som jeg var myk og ren i ansiktet, var det på tide med lunch. Det var godt utvalg, og jeg tok det han bak disken anbefalte. Kyllingsalat. Den var rett og slett kjempegod! Altså, salaten i seg selv var ikke noe spesielt med. Det var jo helt normale ting, men jeg tror de må ha vokst opp i hagen bak huset eller noe, for det er de ferskeste råvarene jeg har vært borti, tror jeg. Alt bare knaste og knaste. </div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifZVZBSBsNQ0xhoogJ1vP0wX3V3ES0Yb-DZOufObBeg2riLleVQMbzsdU4PyaEyA-QxXI6Kur03J-k_UkjZmJ0Zd4UejaDGdok3cwY2vdV6141TI9W3OZk3iRFwwU4BQS_kJNBc0ro4_E/s400/IMG_0568.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981449989156930" />Etter en liten lunchpause var det på tide å gå tilbake til arbeidet. Her ser man en hvilestol og en pynt ved siden av, som er masse masse stein. Der kan man f eks gå rundt og rundt, for det blir som en fotmassasje. Jeg prøvde ikke det, da, for det satte seg en mann i en av stolene ved siden av, og jeg ville ikke sprade rundt i min badekåpe med nesten ingen klær under foran han når han skulle slappe av...</div><div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtpDZBtBGaxUDLx_5rFiBJEOmuF3my2JVFxBluABKlhkhKVsFOhw72j8skMOAmbHuHeaMseX2xuUxOR4i1BFEiZ1v-3QlgXP7MGe6M0DMs-TpU9GBBWC8tclLnDCDA10ux1mpiLyDlYN4/s400/IMG_0567.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981447443795282" />Jeg satte meg heller i jacuzzien (boblebad). Den holder 38 grader, mens bassenget "bare" har 31. Da jeg ble vist rundt, beklaget resepsjonisten at bassenglengden ikke var noe lang. Men det hadde de likevel tenkt på, for på veggen ved siden av jacuzzien var det to knapper - en til å skru på bobler i jacuzzien, og en til å skru på strøm i vannet i bassenget. Så får man tatt noen tak ekstra per runde, da. <a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtBs78tuewiDrXAXJlTOEy-_Uehji6Z8KLSPPNitIioudoQPWtkhyVsIhuAgusvcd4oxErC5wXChXwSfjqIK1bcmrYKotBa9tJ3hzLvHgDARBTCzR9tQs1SifH8S5s24VZpAeorc3F678/s1600/IMG_0574.jpg"></a></div><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtBs78tuewiDrXAXJlTOEy-_Uehji6Z8KLSPPNitIioudoQPWtkhyVsIhuAgusvcd4oxErC5wXChXwSfjqIK1bcmrYKotBa9tJ3hzLvHgDARBTCzR9tQs1SifH8S5s24VZpAeorc3F678/s1600/IMG_0574.jpg"><img style="text-align: left;display: block; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 10px; margin-left: auto; cursor: pointer; width: 400px; height: 300px; " src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtBs78tuewiDrXAXJlTOEy-_Uehji6Z8KLSPPNitIioudoQPWtkhyVsIhuAgusvcd4oxErC5wXChXwSfjqIK1bcmrYKotBa9tJ3hzLvHgDARBTCzR9tQs1SifH8S5s24VZpAeorc3F678/s400/IMG_0574.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485981976984436226" /></a><div style="text-align: center;">Til sist hadde jeg en 90 minutters kroppsmassasje. Han het Mohammed, han massøren der, og var egentlig fra Egypt, men det er en annen historie. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Halv fem var jeg på vei ut døren, etter fire og en halv time med fantastisk high class jåleri og deiligheter. Likevel må jeg nok si at jeg ikke kommer til å bli noen fiff med det første. Å åpne dører på slike plasser trenger mer IQ enn det jeg er utstyrt med, hvertfall, så hvis fiffen=mensa, så tror jeg heller jeg holder meg til vanlig bad, men du verden så gøy det er å late som.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Konklusjonen er: Spa dag var (unnskyld alle dere andre) den beste julegaven jeg har fått. Jeg tror sannelig jeg må få Svein Jarle til å bli noe rikt noe (for for meg er jo løpet kjørt... Jeg blir jo sykepleier!), for jeg vil gjerne bli en del av fiffen litt oftere. </div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><br /></div></div></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-10373649087156345732010-06-22T19:53:00.006+02:002010-06-22T20:00:27.908+02:00En ny tid i nye sko<div><br /></div><div>Da var siste dag som ansatt i Normisjon over. Med litt glede og litt vemod dro jeg fra Linstowsgate 3, og det ble det til at jeg måtte ut på trøsteshopping, som endte opp med en is-pustepause utenfor Stortinget. </div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUCOrMNenzXjIIohj88MkM0chuYe90EcMthB_pKcpFN2sqL2NHsp-kHdUwTHvvKn6_e9U4tIsCgS8qi0G9SCOqYYW5lll0j6GgwNFDzx1E-ecNR1xkoXlgOHfC5QGRCnz6Wj3wJuXSsoc/s1600/IMG_0558.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUCOrMNenzXjIIohj88MkM0chuYe90EcMthB_pKcpFN2sqL2NHsp-kHdUwTHvvKn6_e9U4tIsCgS8qi0G9SCOqYYW5lll0j6GgwNFDzx1E-ecNR1xkoXlgOHfC5QGRCnz6Wj3wJuXSsoc/s400/IMG_0558.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485657944840249346" /></a>Tiden i Normisjon har vært noe helt annet enn alt annet. Kontorarbeid er ikke særlig praktisk, bortsett fra de gangene man må tenke praktisk - men det er likevel ikke det samme. Å skulle tenke praktisk i teorien er egentlig håpløst, spør du meg. <div><br /></div><div>Det jeg har kommet frem til i løpet av disse siste to årene, er at Normisjon er en fantastisk arbeidsplass, med utrolig mange gode kolleger, koselige kaffepauser og gode luncher fra "hjørnet". Jeg kommer til å savne det.</div><div><br /></div><div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUR69iY_TFHTL6DVwQ1OXmx7OTzy6xkFBj11sLaTL_sxLjV-_DCHdT8SOUpdL8CeM4S_AL-AD7dqzD4QTi0hwhFVbagNX5rqoWl7T2R3kfeZqnds48QM7bJ9n9OR0ZWU7m6J_o9oYdemM/s1600/IMG_0559.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjUR69iY_TFHTL6DVwQ1OXmx7OTzy6xkFBj11sLaTL_sxLjV-_DCHdT8SOUpdL8CeM4S_AL-AD7dqzD4QTi0hwhFVbagNX5rqoWl7T2R3kfeZqnds48QM7bJ9n9OR0ZWU7m6J_o9oYdemM/s400/IMG_0559.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485657940670853490" /></a>Nå gjør jeg meg klar for en tilværelse som sykepleierassistent og sykepleierstudent. Jeg tror det blir fint. Jeg er klar for å gjøre litt mer praktiske ting, og jeg har til og med skaffet meg nye sko til uniformen min! Er de ikke kule??<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgPz9OJl68sP-jE_2uV8U0Q7qJL1WHbpPdv2RZWFpdu9rUq9ngOyIOxhqRWfhCJoXhQHuBwHeyHskQrbmJZMY23dj8jDgUzxaZCkqJltyjTRoMmVL-sqa11lF-0cfwK1VujKBv5Y5YFu0/s1600/IMG_0560.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgPz9OJl68sP-jE_2uV8U0Q7qJL1WHbpPdv2RZWFpdu9rUq9ngOyIOxhqRWfhCJoXhQHuBwHeyHskQrbmJZMY23dj8jDgUzxaZCkqJltyjTRoMmVL-sqa11lF-0cfwK1VujKBv5Y5YFu0/s400/IMG_0560.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5485657937201432002" /></a><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-65915083435503819652010-06-10T22:34:00.003+02:002010-06-10T22:42:28.565+02:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.brazosport.edu/sites/General/NewsAndEvents/Events/Images/Graduation.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 600px; height: 368px;" src="http://www.brazosport.edu/sites/General/NewsAndEvents/Events/Images/Graduation.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><div>I dag ble en kompis 25 år. Jeg er glad jeg fortsatt bare er 22. Jeg er sykepleier når jeg er 25. Ikke verst!</div><div><br /></div><div>I dag, når jeg er 22, er jeg likevel blitt ungkarskvinne (bacholor) i teologi. En periode er over, og jeg gleder meg til en ny en. Den begynner alt i morgen, med min første opplæringsvakt på Cathinka Guldberg-senteret. Jeg kan ikke si jeg er veldig trist over at Fjellhaugtiden er over. Det var gøy så lenge det varte, men jeg er klar for nyheter. Jeg vil jo være et stadig tilbakevendende fenomen på Fjellhaug så lenge Svein Jarle er der.</div><div><br /></div><div><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-52679572406738007992010-06-03T10:14:00.007+02:002010-06-03T10:44:51.468+02:00Min store lillebror<div>Mai har vært en særdeles travel måned. Dette har vært tydlig også på bloggen min. Oppdateringene har blitt skjeldne, og jeg har ikke rukket stort annet enn å pendle mellom jobb, skole, barnedåp og konfirmasjoner. Juni ønskes dermed mer enn hjertlig velkommen.<div><br /></div><div>Som mitt første blogginnlegg denne måneden, tenkte jeg at jeg skulle gi en liten smakebit av konfirmasjon, til de som ikke kom til å være sammen med oss den dagen. Det var tross alt min yngste bror, og den siste ÅgeLøsnesløkk som ble konfirmert.</div><div><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo2pzOLW4mHi6VL2VlOjAtqtxZk6WBczZCxKl21lBIkQ8vooxQgrpalhYOZEU-kkH-A3FtQv7FhxSzNoPRZbQLbMJpIE7W2bLJ1ecNL2m59sNIbhght2G47Aj5r-L3HKHA9l0_yRxh4fA/s1600/IMG_6690.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 325px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjo2pzOLW4mHi6VL2VlOjAtqtxZk6WBczZCxKl21lBIkQ8vooxQgrpalhYOZEU-kkH-A3FtQv7FhxSzNoPRZbQLbMJpIE7W2bLJ1ecNL2m59sNIbhght2G47Aj5r-L3HKHA9l0_yRxh4fA/s400/IMG_6690.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478460727485481730" /></a><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjh4M_Gd4EmeAZRWdTwcawYoBRf21oqA3HVjF5jWXZT-iKQ7BZoCJLmggu3xnHk-ygzseAk79MAL6kdU-7vqcvNWmcbNmqmt_2T2wkKxNe378WIK2Abhv4GQM9wvrlGFn4r1d6UTJqbcXE/s400/IMG_7086.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478461936704091714" /></div></div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}"><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJR8_WQNGo9Xiq6BP0D790WVN-PUcZK2CqaGmfTy9mwjtIr2T92ZCR-8iOfssNKrpengbwz1ztciFk1ks0SxffaErH7l5g2ySxr_oSX-uew7Jm9ThLPijsvRw0OkDQfiSV4IcMmXUwsxo/s400/IMG_6730.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478462899189000946" /></div></a><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjf_ReR7gZf6wsdmP7LVNyOPH1nlxzOrL5d5X_tFe1girLDeIhfwIlzjyFkJUVvNWSM-DIR-VGVINNf13Nw4QRGA9M1j-0ypw7JAcvpSq3e__wq5MJwtnNm5tQVG6IFYou7n8C31g1AZNc/s400/IMG_6647.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478461937282872546" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhFybX0BtVr88_mVHvzrAzAqTXbhrK1atdY2oYhOO6hqVWJACUn29-kcx4wLnBQ3FqnanWVFxh7vshj0lWbtraqUY_cYOfOIIdKH6ox6XZweb5cSiBMTSeswh7XNtB_EFK1R4VzOOfLspE/s400/IMG_6879.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478462914995493634" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhZAoKcjoRORiPaWW_-KivNciJxGSCCw191Vu9FB9Bs0Bl-qUBCCF4u_kgxYSXKldFMwtIead9cH6s4L67PPhho_bgZTAKyn09Jcu-_7nDdNsfnhE_UdbSOtVm5O3zk_YEhyphenhyphenYtIu_NsY0c/s400/IMG_6822.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478462911765006226" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimMe7hz2GNKhzCQ9ER8tcgc1xe45JksOSvYNXQyfXL_q1vKHgyo4hmbPwuK4d8UYOcx60LpFzFxQ3sulioE2NNC69c_ebgZQKLPUOWoBCL80IzLP6PGdPQyuvqhz0YBMdcjeGDh42O-kw/s400/IMG_6853.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478462924136438306" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgaBIQ3KIkomeoMc9Lk4tpZG25RrVJmDTr6z2iRfIvAzgpXDL6bcF708L6v-8Xl8tS-m_E6lqMINSn6OFuZviJ8JkNru1650FdHD4gC74f2EN-r1zZA4irU5itiCl_0rFlSTsJUn8F2FDQ/s400/IMG_6889.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478462903962395634" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 267px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjOq-TRviq7ywTIQ0cz-LH3hrIBw3wXa2NE-yfbi7xYHL0jVZMtdSyfyeCErw-1FqUim5G1Ur3g67cKmZzxX7Msofp1t6b9ArRU3oXFBEG5C01xcsRcddLyOGpMKx4Y54C_KFZQtviKu1Q/s400/IMG_7034.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478461929129830914" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCdvdvJNLhtceMmgLEyqHez9AJVVpKMkM-bp_gxpVWDXVhCoZ2alGE2dSVyNDny3aiNdr2wEpb-xaR_BRW9dz3KNRf3kQFlnADLHWphdZxLNTS6E4aY4lA529xApfmpxx34OrblTvgZr4/s400/IMG_7003.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478461926566851474" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 267px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEheqrj9_pY-nX3ZCqbQnmYYNriDKhqB7PPpr3IhFFWE5FJ7HV9YL7YuvG_eOKxreW5zjg0JtvNO0taIEBH1N_-D8HeeZ66lGHuVQhryRVd8J3lBzZegwFsMJqf4ilIWApYbzd-2yJcCsSI/s400/IMG_6952.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478461921649286146" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgcOqVZLtABywslxURHlHkNRkbtBptdQICM2BUn2hSk_V7wTlnGsPFqYmo2JBuQDdXLPZAXwOB0NH4MeG3LaupIjxW_p0WJt7ogM5tUxHzDJH9JXXN8Hjd9d8jvjHteWqdHOvOlXJAEoF8/s400/IMG_6951.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478460725301800914" /></div><div style="text-align: center;"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 267px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKex2axri7OiiGknYLTM3o1mbrFehe8ORaobcsV-89DnolTYP7uus-ErRBbtC-c6tRh-e0B5LyYrmhHf-ahle_QJjPpYekUaHdK5BtbnVt4bwZQlchXcFgmguiDrMfZY3UZFrtFcyIw78/s400/IMG_6921.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478460730486534354" /><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 267px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjAXoYzL01VrU5lqhWel9NG41FE1RdAFLXLU38z-UwoYUwe5y3LcNlETwTYxZ6wbmaf-sKDEJpbvoR9KDD8RWs6vz8gPtWIJBOXbT9YEKHiCmiScc1QSAzvozWECq9fmNi_6dVR7Xtl0CU/s400/IMG_7130.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5478460720042794146" /></div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="font-size:small;">Alle bilder er forresten tatt av Svein Jarle</span></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-20623643728669905592010-05-25T18:31:00.003+02:002010-05-25T19:02:03.683+02:00Med ansiktet vendt fremover...Da er mine dager talte (sånn i Fjellhaug- og Normisjonssammenheng), og jeg har hele fire skoledager igjen som Fjellhaug-student. Det er jo selvsagt en del fridager mellom disse, når jeg sier at jeg ikke slutter før 10. juni, men fire skoledager er det altså.<div><br /></div><div>Samtidig renner sanden i Normisjonsglasset mitt ut, og jeg har 10 dager igjen ved pulten min, på kontoret mitt.</div><div><br /></div><div>Det er litt trist å slutte, uansett hvordan man snur og vender på det. Plutselig er jeg ikke lenger teologistudent, og plutselig sitter jeg ikke på hovedkontoret til en av Norges misjonsorganisasjoner. Plutselig skal jeg begynne på nytt, og plutselig skal jeg faktisk gjøre noe helt annet!</div><div><br /></div><div>Jeg gleder meg til å bli sykepleier. Jeg tror jeg kan trives med det. Jeg gleder meg til å bli pleieassistent også. Det blir jeg jo tross alt først. Det blir jeg allerede i begynnelsen av juli. </div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-51585404814325396162010-05-13T11:28:00.003+02:002010-05-15T10:57:13.744+02:00Det er ganske lenge siden nå...<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn_l_6X0cwPOfgMPNZ9nf2a3h366jqSSjeZrND27771vZEjay-XKYJv9Z7USn95D8Gnd4oXEvCn-2NgtSN7fr_ndD0hvpnzLw7p-pFOY0tUxN9wgrskfaYM6K61KMcrGJ_fjsBcc5tQtOH/s400/DustBunny2.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 295px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjn_l_6X0cwPOfgMPNZ9nf2a3h366jqSSjeZrND27771vZEjay-XKYJv9Z7USn95D8Gnd4oXEvCn-2NgtSN7fr_ndD0hvpnzLw7p-pFOY0tUxN9wgrskfaYM6K61KMcrGJ_fjsBcc5tQtOH/s400/DustBunny2.jpg" border="0" alt="" /></a>Det slo meg i går - det er ikke rart vi sover dårlig om nettene nå. Vi har nemlig ikke vasket leiligheten siden FEBRUAR!<div><br /></div><div>Vi vasket ganske grundig da, da. </div><div><br /></div><div>Men så dro jeg til Peru. </div><div>Og så dro Elisabeth til USA. </div><div>Og så kom jeg hjem og tilkalte hjelp.</div><div>Og Elisabeth ble askefast, og jeg var travel med å flytte ting fra kjøkkenet til stua.</div><div>Nå er det ikke plass til å vaske. </div><div><br /></div><div>Heldigvis kommer det snekkere 18. mai for å bli ferdige med gulvet. Hvor lang tid det tar, det vet jeg ikke. </div><div><br /></div><div>Men jeg er hvertfall glad for at blåsemaskinen er tatt vekk, for den lagde et jevnt sig av sementstøv som nå ligger over hele leiligheten, og som og har "sigd" mens vi har sovet. </div><div><br /></div><div>Elisabeth har hostet i ett sett de siste to ukene. Nå er jeg trøtt. For jeg hoster og...</div><div><br /></div><div>Lyspunktene i livet er likevel mye større enn litt støv-mørkepunkt og konstant hosting. </div><div><br /></div><div>Jeg har nemlig fått meg fast jobb fra og med juli, og videre ut i høsten. Dette er på Cathinka Guldberg-senteret, på demensavdelingen på sykehjemmet. Og jeg GLEDER meg!</div><div><br /></div><div>Ellers er det snart sommer, og da skal jeg være kjøkkensjef på LS i Tromsø. Tenk det?! Kjøkkensjef!</div><div><br /></div><div>I tillegg har jeg verdens søteste niese, som blir døpt om to uker, og uken etter blir den fineste minstebroren konfirmert med en heidundranes fest, før fetter Sverre blir konfirmert 24 timer etterpå.</div><div><br /></div><div>Ja, livet kan være veldig bra, selv om man står litt uten leilighet, men med byggeplass. Spørsmålet blir bare hvor jeg skal få til å stryke og vaske skjorte til 17. mai...</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-60768876437719847612010-05-03T21:54:00.003+02:002010-05-03T21:59:20.268+02:00Nye tider<img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="http://andywibbels.com/images/rons-farmville-farm.gif" border="0" alt="" /><div style="text-align: center;">Jeg har hatt min tid som bonde, men det ble bare "so before my trip to Peru". Nå er det noe nytt i livet som gjelder.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 480px; height: 320px;" src="http://www.gamesriot.co.uk/wp-content/gallery/angry-birds-iphone/angry_birds_speed.png" border="0" alt="" /><div style="text-align: center;">Grisene har stjålet fuglenes egg, og nå er det straff i vente. God bruk av tid? Nja, omtrent på linje med farmville. Men alle kan vel ha bruk for en meningsløs aktivitet fra tid til annet, ikke sant ;-)?</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-9451399149976279912010-04-27T22:53:00.004+02:002010-04-27T23:00:07.921+02:00Ja, det GÅR an å kjede seg så mye...Det er noe med det. Når de andre drar, blir man sittende på facebook. <div><br /></div><div>Nå har det seg slik at jeg, i all muggen, har flyktet til Fjellhaug for en stund. Jeg bor nå på det for øyeblikket ledige rommet til Svein Jarle, slik at snekkerne kan komme når de vil, uten å støte på meg i håndkle. Slike pinlige situasjoner vil vi ikke ha (igjen). </div><div><br /></div><div>Men uansett er det nå engang slik at når man verken er hjemme eller har venner, så blir det mye tid på data. Noen ganger er dette bra, andre ganger er dette dårlig. Til nå har det egentlig vært bra, for det har resultert i at jeg har blitt ferdig med en oppgave før tiden, samt at jeg har fått en ti-tjue nye facebook-venner, samt hundrevis av nye oppdateringer. </div><div><br /></div><div>Heldigvis kommer min kjære Askepott hjem i morgen, og da blir det nok fest på soveromsgulvet, tenker jeg. Dersom de ikke har plassert kjøkkenskapene utover hele gulvet, da. MEN! Dersom de ikke har gjort det, blir det nemlig piknik på soveromsgolvet. Det er nemlig det vi pleier å gjøre når vi pusser opp kjøkkenet. </div><div><br /></div><div>Hører dere det? </div><div><br /></div><div>Når vi PLEIER å pusse opp kjøkkenet!</div><div><br /></div><div>Ikke verst at man har et slikt forhold til oppussing av leilighet!</div><div><br /></div><div>For de som lurer på hvorfor jeg egentlig skrev blogginnlegg denne gangen, var det for å vise hvor lavt man synker når man ikke har mye annet å gjøre over flere dager...</div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-48558671756684394512010-04-25T22:41:00.003+02:002010-04-25T22:48:32.377+02:00Det ekleste golvet JEG har sett, hvertfall...<div style="text-align: center;">Her er mitt kjøkkengulv. Dette er hvorfor det skal byttes. I morgen, helst.</div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXbAFJsoJ51UEHX2TQic_NvTK1IL9SfT20zsGQr2fUisATdUgTAplwAd4IJDej3IqUer2HgOYVXlAwEFjMmFj0Tpkp0j82EQ3gjzmVFWamQjXOr9sMCtEI972aTSdPG1s0aaBCjPivhMs/s1600/IMG_2408.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjXbAFJsoJ51UEHX2TQic_NvTK1IL9SfT20zsGQr2fUisATdUgTAplwAd4IJDej3IqUer2HgOYVXlAwEFjMmFj0Tpkp0j82EQ3gjzmVFWamQjXOr9sMCtEI972aTSdPG1s0aaBCjPivhMs/s400/IMG_2408.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464179206187165874" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD0ph6j0utBjkD11WPiOdGyWem5-_nQDHugtGj1vIsXRuSZYqlZXWq7ehTs8d_Tgxbs1_Fpy7YJvS4VmwWKjzuAIeJUnntcRpBAMp8Fh6aQUwxX5vHiK70izgOggLv08WfXjjPHJyDci8/s1600/IMG_2404.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgD0ph6j0utBjkD11WPiOdGyWem5-_nQDHugtGj1vIsXRuSZYqlZXWq7ehTs8d_Tgxbs1_Fpy7YJvS4VmwWKjzuAIeJUnntcRpBAMp8Fh6aQUwxX5vHiK70izgOggLv08WfXjjPHJyDci8/s400/IMG_2404.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464179196656168226" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5lajRu5yw8qW1rbfFn10-APIoPAgE8CrOepErLvUv2SkU_cnWEhDgSUuzDgNF9D_sVGmuwbwVJJCKGvuudgmCJpaNFKNtWsEpGunjDO2V4E-eZ7UoSSFIPJOQCekb9m3JRZOH8t4-w0c/s1600/IMG_2403.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi5lajRu5yw8qW1rbfFn10-APIoPAgE8CrOepErLvUv2SkU_cnWEhDgSUuzDgNF9D_sVGmuwbwVJJCKGvuudgmCJpaNFKNtWsEpGunjDO2V4E-eZ7UoSSFIPJOQCekb9m3JRZOH8t4-w0c/s400/IMG_2403.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464179193991421842" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYkl11BIidGCwGStBDLK3DG6l5sWNQ6tCoLJfMaIRTMhc7mweADl-NFdi5yqOEEe78gjmJuG8p9k_vpBKa-eRGhWcsvS88UcUKaLk6nF2bhPTJFdcrO70tVg8zR3TxGS65H-FFGPZswGM/s1600/IMG_2401.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYkl11BIidGCwGStBDLK3DG6l5sWNQ6tCoLJfMaIRTMhc7mweADl-NFdi5yqOEEe78gjmJuG8p9k_vpBKa-eRGhWcsvS88UcUKaLk6nF2bhPTJFdcrO70tVg8zR3TxGS65H-FFGPZswGM/s400/IMG_2401.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464179190309066610" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2VkF23nF_gVQrQpA1QZ-KKZo8QZHwl07A7iO-A0P7qZVVF4qZiG9Ca5_YD8Qbw30kA0GONSjmpngrumgN8y-N2Mq3oxsodtboL4al_kM_4Fau2TJvEoYu0Hd4i87t3UW1NRZQ3FTkr3A/s1600/IMG_2400.JPG"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2VkF23nF_gVQrQpA1QZ-KKZo8QZHwl07A7iO-A0P7qZVVF4qZiG9Ca5_YD8Qbw30kA0GONSjmpngrumgN8y-N2Mq3oxsodtboL4al_kM_4Fau2TJvEoYu0Hd4i87t3UW1NRZQ3FTkr3A/s400/IMG_2400.JPG" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5464179175943422322" /></a><br /><div style="text-align: center;">Så nå er ikke tiden for å komme på besøk, for hele kjøkkenet står igjen, som i september, i stua... Og etterhvert tipper jeg vi får kjøkkeninnredning på soverommet, for det er nemlig ikke plass til det noen andre plasser.</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Hurra for fukt under gulvet!<br /><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-89094140480893750322010-04-22T15:49:00.003+02:002010-04-26T14:43:03.444+02:00Min nye venn Malle<div>Dette er min nye venn Malle. Han har flyttet inn i den 55L store leiligheten til de to andre, Michael Jackson og Fish with no name. Han skal være vaktmester.</div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2QCABfOFaHPjrx_bERXOTXTePiOOLDuShuMWKddqG0Ma9ki05uAj7vJxmaQ0PW_DhrU7SVDCdWOM4QvTBZAq89OahLNtlvQGbZLw8kFdYiqlOfozc1B0tn5wKGUJmfJIm6m1qMB_U9QA/s1600/14_sp.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 324px; height: 353px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg2QCABfOFaHPjrx_bERXOTXTePiOOLDuShuMWKddqG0Ma9ki05uAj7vJxmaQ0PW_DhrU7SVDCdWOM4QvTBZAq89OahLNtlvQGbZLw8kFdYiqlOfozc1B0tn5wKGUJmfJIm6m1qMB_U9QA/s400/14_sp.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462958778287981986" /></a>Jeg slapp ham uti, og siden har jeg ikke sett ham. Enten jobber han, eller så døde han av fortvilelse over hvor mye alger det var til ham. Jeg håper på det første. <div><br /></div><div>Jeg tror jeg og Malle kan bli gode venner.<br /><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-71835994380546855202010-04-21T17:26:00.006+02:002010-04-22T17:29:07.659+02:00Back in business<div>Det er noe med det å komme hjem. Plutselig blir livet så deilig vanlig. Trangen til å fortelle hva som skjer, blir mindre, og lysten til å ha privatliv blir større. Dermed blir også bloggen forsømt.<br /><br /><div>Nå har det seg likevel sånn at jeg på slutten av Peru-turen gikk tom for plass på datamaskinen, og måtte nøye meg med å ha bilder liggende på kameraet. Dermed ble det heller ingen bilder på blogg. Jeg tenkte jeg skulle legge ut et par siste bilder, før jeg sier meg ferdig med min tur i Peru, og fortsetter mitt liv i Norge.</div></div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDxMmBVx8jkMn3PziiY1oJBRXUUMMLlrP2_x6qLcSbSwN6hR_VoudQ3q7v_AiK_R1AfD_46Bfmj33u2oMuvg-8h3v26XC-13kIov1MhItHowxmctsd2UX36zvR8tpTSt_8dGujS9OrM3U/s1600/IMG_1748.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDxMmBVx8jkMn3PziiY1oJBRXUUMMLlrP2_x6qLcSbSwN6hR_VoudQ3q7v_AiK_R1AfD_46Bfmj33u2oMuvg-8h3v26XC-13kIov1MhItHowxmctsd2UX36zvR8tpTSt_8dGujS9OrM3U/s400/IMG_1748.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462614923084237810" /></a><div style="text-align: center;">Machu Picchu</div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi68hWTKnSR8EYygpfl9VJpU1iq1KZnOij9Ta8_jrYW-f07iJSyl9KKn0jl0aZyhOKLgVSKKGaHaVA0ecNMh2kLLh5E_BsocmxkVcs8MlUrdZIDSHBEtvmvZ1puaJbJehgOn0rMNjuuVbI/s1600/IMG_2084.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi68hWTKnSR8EYygpfl9VJpU1iq1KZnOij9Ta8_jrYW-f07iJSyl9KKn0jl0aZyhOKLgVSKKGaHaVA0ecNMh2kLLh5E_BsocmxkVcs8MlUrdZIDSHBEtvmvZ1puaJbJehgOn0rMNjuuVbI/s400/IMG_2084.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462614912945330226" /></a><div style="text-align: center;">In the jungle </div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1e-SmdHcQzdJetsEgECcUny9oK-bdDk1QzCJaAzD5nEu1M8SpDM-O1AT6NaLDKPS1tslzggP52Iw6kWCmj2_Tf9oMUry3rXE3u8hS801-2kykcT50K5rIsAYNF7YKcwm4PTg6GNP9SUo/s1600/IMG_2089.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh1e-SmdHcQzdJetsEgECcUny9oK-bdDk1QzCJaAzD5nEu1M8SpDM-O1AT6NaLDKPS1tslzggP52Iw6kWCmj2_Tf9oMUry3rXE3u8hS801-2kykcT50K5rIsAYNF7YKcwm4PTg6GNP9SUo/s400/IMG_2089.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462614907783727698" /></a><div style="text-align: center;">Petter edderkopp</div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmFC5ik2r_ITVYknPNn2FXZv_zNDTL9Mw6r5aewRMi8aNICm1RLskackJXJ294k7x7dQV7J7ihc-fe9n6Q17BJI1w68zl-OMhEgmsiZhdImlK9RFyieGm21WwXodyioIRawWd8oKa31cc/s1600/IMG_2183.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 300px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjmFC5ik2r_ITVYknPNn2FXZv_zNDTL9Mw6r5aewRMi8aNICm1RLskackJXJ294k7x7dQV7J7ihc-fe9n6Q17BJI1w68zl-OMhEgmsiZhdImlK9RFyieGm21WwXodyioIRawWd8oKa31cc/s400/IMG_2183.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462614902678868674" /></a><div style="text-align: center;">Presidentens hybel, Lima</div><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj800gUhZCnRJ3-KRJ5JI76G0c2s6BBZWbLNTnlKLqEN3sxs_3fZXzY9gc9FqG_aWjhhYEH3xDVCJinrmCPiXpHfoyNP1w9l0BJgMPWdPWul1IfhH9T0weseqOGfP7Mgt_um4f5IaKVm4c/s1600/IMG_2353.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 300px; height: 400px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj800gUhZCnRJ3-KRJ5JI76G0c2s6BBZWbLNTnlKLqEN3sxs_3fZXzY9gc9FqG_aWjhhYEH3xDVCJinrmCPiXpHfoyNP1w9l0BJgMPWdPWul1IfhH9T0weseqOGfP7Mgt_um4f5IaKVm4c/s400/IMG_2353.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462614897716706866" /></a><div style="text-align: center;">Strykejernet, New York</div><div style="text-align: center;"><br /></div><div style="text-align: center;">Så var jeg da hjemme i Oslo igjen, og finner ut at gulvet på kjøkkenet etter seks måneder ikke lenger er verdt at jeg står på det. Derfor bytter vi det ut. Nytt golv i september og nytt gulv igjen i mai er sannelig ikke verst. Her går vi nok for mye...</div><div><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5822078928051408199.post-57650354259319722232010-04-12T00:57:00.005+02:002010-04-12T15:56:26.124+02:00<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.siampolonews.com/images/picSP09-12machupicchu.jpg"><img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 764px; height: 558px;" src="http://www.siampolonews.com/images/picSP09-12machupicchu.jpg" border="0" alt="" /></a><br /><div style="text-align: center;"><span class="Apple-style-span" style="color:#551A8B;"><span class="Apple-style-span" style="text-decoration: underline;"><br /></span></span></div><br />Da var det faktisk bare én natt igjen i Peru. Litt vemodig, men og veldig deilig. Det er greit å være på ferie, men vi har jo også mennesker i Norge vi har savnet underveis. Det har blitt en del minutter i telefon for noen av oss. <div><br /></div><div>De siste døgnene har vi vært internettløse. Et av disse tilbrakte vi ved foten av Machu Picchu, og to andre i Perus regnskog. Med fuglesang og gresshoppespilling satt vi under stjernene, uten mulighet til å oppdatere verken den ene eller den andre - der var det verken internett eller mobiltelefondekning. </div><div><br /></div><div>Men man har vel ikke vondt av å oppleve "stillhet" av og til heller?!</div><div><br /></div><div>Nå har det seg sånn at det har blitt en del bilder og film på denne turen, og jeg har rett og slett nå klart å fylle opp datamaskinen min. Dermed blir det heller ikke bilder på denne bloggen, hvertfall ikke bilder tatt med mitt kamera fra min hånd. Men et bilde av Machu Picchu kan man alltids legge ved. Det er jo faktisk sånn det ser ut, enten det er jeg eller noen internett-folk som har tatt det. </div><div><br /></div><div><b>Machu Picchu</b>:</div><div>Bratt</div><div>Majestetisk</div><div>Utrolig meningsløs plass å bygge by (for meg som ikke er Pacha Mama (moder jord)-tilbeder)</div><div><br /></div><div><b>Jungelen</b>:</div><div>Svett</div><div>"Lydete"</div><div>Favorittplassen i Peru så langt</div><div><br /></div><div>Nå er det bare et par døgn til jeg er tilbake til Norge. I løpet av turen har det vært jevnlig kontakt med en person i hjemlandet, og jeg gleder meg veldig til å se ham igjen. Det er ganske lenge å være borte fem uker, men fem uker er heller ikke evig. Plutselig er turen over, og vi tres amigos skal skilles, om ikke for godt, så hvertfall for helgen. Sammen har vi opplevd mye.</div><div><br /></div><div>Det har vært en fantastisk tur, men neste gang tror jeg at jeg tar med meg Svein Jarle. Da kan jeg være her av hele mitt hjerte.</div><div><br /></div>Kathrine Løsnesløkkenhttp://www.blogger.com/profile/17171541196618022366noreply@blogger.com1