Memoarer fra en oldemor

Under en snarvisitt hos min mormor ble det tatt frem et par gamle kokebøker, til stor underholdning for meg.

Forloren Skilpadde
Strimler av 1 kalvehode
Små fiske- eller kjøttboller (t-skjeboller)
50 g margarin
50 g mel
1/2 l kalvekraft
salt
1 kn. odd kajenne
ca. 1/2 dl sherry
3 hardkotke egg

Bruk et uflådd, stort kalvehode.
Skåld det: Hold hodet over en bøtte, hell på kokende vann stykkevis, skrap hårene av med en sløv kniv til alt er borte.
Kløv hodet: Legg det på en huggestabbe med skallen ned, og sag det over etter midtlinjen til en kommer ned til tungen, ta den ut, og kløv videre. Ta ut hjernen og øynene, rens, vask og børst hodet og tungen i rikelig kaldt vann, til det er helt rent.
Vann hodet og tungen ut natten over. Sett hodet over i kokende, saltet vann med rist i bunnen av kokekaret, kok det til det slipper benene, og tungen til den er mør.
Flekk skinn og kjøtt av hodet mens det er varmt, flå tungen, avkjøl begge deler helt.
Skjær bort det som er uappetittelig eller uspiselig som itler og brusk. Skjær alt det andre opp i jevne, fine strimler omtrent av lengde og tykkelse som en fyrstikk. Lag god, helbrun saus. Bruk god kalvekraft, ikke hodekraft. Tøm sausen over i en kaserolle. Ha strimlene i, og la det trekke noen minutter så de blir gjennomvarme. Smak mens retten blir gjort ferdig med salt, kajenne og vin. Varm fiske- eller kjøttbollene i kraft, ta dem opp så væten drypper av dem, og legg dem over i skilpadden.
Kløv de hardkokte egg i båter.
Server skilpadden på stekefat, legg eggbåtene rundt kanten av fatet. En kan servere retten i skjell.

Fristende?
Fant og oppskrifter på hjerneballer, nyre servert som and (?) og andre delikatesser...

Da min oldemor gikk på Nedenes jenteskole i 1910 hadde hun i løpet av året samlet nok oppskrifter til en real kokebok. På siste side i denne står det noe som kanskje er en hilsen fra skolen eller noe?

Efterskrift
En munter, klarøyet, frisk og fornøyd jente, som kan soppe strømper, lappe tøy, sy sin egen kjole, passe kasseroller og panner, gi grisene mat, hugge ved, (når det trengs) melke kyrne og gi sine uskikkelige brør en fortjent irettesettelse, og som alikevel oppfører seg greit i selskap. Det er en jente som enhver klok og hedelig mann må anse for en hederlig lykke å få til sin hustru.
Men den sladderaktige, kokette, dovne, afrikterte, brystsvake, romantikkelskende, elegante, moderne dame, som man alt for ofte ser. De er ikke mere skikket til ekteskap enn en unghøne til å passe kyllinger. Saken er den, mine jenter, at de behøver mere frihet og mindre konvernanse, mer opphold i kjøkkendet, mindre visittsladder, mere legemsbegevelse, mindre sofaligging, mere åpenhet og mindre afriktert bløthet, mere føde og mindre romanlesning. Stram opp ditt snøreliv, jente. Innånd friskhetens rene og styrkende luft, vær likefrem, naturlig og arbeidsom, og du blir mere naturlig og elskverdig og vakker, som naturens Gud har villet, at du skulle være.

Nednes jenteskole, 24de november 1910