Jeg liker tanken med julegaver. Det å skulle tenke på andre, gi de noe ekstra ekstra i forbindelse med jul. Det er ikke noe galt i det, selv om vi i Norge flyter over av saker og ting. Og jeg liker veldig godt tanken om at vi, i denne høytiden, skal tenke litt ekstra på de som ikke har noe. Men hvorfor skal man kombinere disse?
Er dette egentlig ansvarsfraskrivelse? Får giveren "dekket" årets veldedighetsbehov uten å "tape" penger på det, ved å gi et fattig barn en julegave som egentlig skulle gått til noen andre? Får giveren "fromhetsglansen" kastet over seg ved å sende et giverbevis til en mindre from mottaker som i de fleste tilfeller IKKE kjøpte denne type julegave? Er beløpet det som betyr noe?
Hvorfor kan man ikke heller gjøre begge deler?? BÅDE gi en julegave til den som trenger det, OG gi en julegave til den man er glad i? For det handler i de fleste tilfeller ikke om penger. Det handler mer om prioriteringer. Og, for de fleste som får julegaver, handler det heller ikke om penger, men det at noen har tenkt på en. Hvis man da ikke vil HA julegave, så kan man heller si det, eller ønske seg en opplevelse. For tenk om jeg har LYST til å bruke penger på deg!
Det handler om priorieteringer. "Jeg kan ikke bruke så mye penger på gaver, det har jeg ikke råd til!!" er det mange som sier. Men hva skal de pengene brukes til, da? Jo, de skal stå i banken til over jul, for da er det julesalg på storsenteret...
"En krone til meg, en krone til meg, en krone til meg, en til fattig barn, en til søster, en til meg, til meg til meg til meg meg meg meg ..."
Og - for de som vil gi en julegave til noen som trenger det, i tillegg til å tenke på sine egne kjære, her er en utmerket gave til deg selv, og til noen som trenger det!
