søndag 22. november 2009

Om høner og utedoer

Jeg skal egentlig være for disse julegavene forskjellige veldedige organisasjoner tilbyr. Julegaver der man gir en gris eller en brønn til et fattig barn i verden. Men jeg er egentlig ikke for. Jeg er nesten imot.

Jeg liker tanken med julegaver. Det å skulle tenke på andre, gi de noe ekstra ekstra i forbindelse med jul. Det er ikke noe galt i det, selv om vi i Norge flyter over av saker og ting. Og jeg liker veldig godt tanken om at vi, i denne høytiden, skal tenke litt ekstra på de som ikke har noe. Men hvorfor skal man kombinere disse?

Er dette egentlig ansvarsfraskrivelse? Får giveren "dekket" årets veldedighetsbehov uten å "tape" penger på det, ved å gi et fattig barn en julegave som egentlig skulle gått til noen andre? Får giveren "fromhetsglansen" kastet over seg ved å sende et giverbevis til en mindre from mottaker som i de fleste tilfeller IKKE kjøpte denne type julegave? Er beløpet det som betyr noe?

Hvorfor kan man ikke heller gjøre begge deler?? BÅDE gi en julegave til den som trenger det, OG gi en julegave til den man er glad i? For det handler i de fleste tilfeller ikke om penger. Det handler mer om prioriteringer. Og, for de fleste som får julegaver, handler det heller ikke om penger, men det at noen har tenkt på en. Hvis man da ikke vil HA julegave, så kan man heller si det, eller ønske seg en opplevelse. For tenk om jeg har LYST til å bruke penger på deg!

Det handler om priorieteringer. "Jeg kan ikke bruke så mye penger på gaver, det har jeg ikke råd til!!" er det mange som sier. Men hva skal de pengene brukes til, da? Jo, de skal stå i banken til over jul, for da er det julesalg på storsenteret...

"En krone til meg, en krone til meg, en krone til meg, en til fattig barn, en til søster, en til meg, til meg til meg til meg meg meg meg ..."

Og - for de som vil gi en julegave til noen som trenger det, i tillegg til å tenke på sine egne kjære, her er en utmerket gave til deg selv, og til noen som trenger det!

torsdag 19. november 2009

Om å ha mensen i et forhold

Det var en gang man ikke kunne merke at jeg hadde mensen. Det var gode tider. Jeg var fri og frank, smertefri og avbalansert.
Så kom kjæresten, og livet forandret seg...
Hvorfor er det sånn at med i kjærestepakken følger også mensensmerter, humør som en berg og dalbane, vondt i kroppen, og overfylte tårekanaler?
Det var ingen som advarte meg mot det at jeg kom til å bli et mensenmonster med en gang det kom en langsiktig relasjon inn i livet!!

Dette er en advarsel til alle dere som planlegger å få dere kjæreste:
Har dere det fint med den mensenen dere har, vent en liten stund før du anskaffer deg en mann.
Eller - finn en som tåler en liten trøkk.

lørdag 14. november 2009

Et annerledes særemne

Det er nok ikke mange som leser de særemnene som blir produsert av alle tredjeklassinger på norske videregående skoler, men på Drottningborg følger hvert år flere hundre mennesker med når elevenes særemne får sin karaktér.

I mange år har elevene fått lov til å jobbe utenfor klasserommets fire vegger, og gjøre det de alle var best på. Resultatet er et publikum, avisomtaler, og et teaterstykke med et rykte det snakkes om på sørlandet. I min tid var det Bjørnsons "Synnøve Solbakken" som ble oppført. Da min søster var russ, var det en salig blanding av folkeeventyr som ble vist frem, og i år var det Hamsun som skulle til verks.

I år er min bror Fredrik russ, og han sto i spissen for den musikalske delen av teaterstykket. Nærmest all musikk var komponert og skrevet av ham og et par venner. Selv spilte han piano.
- Jeg forlanger nesten å få en sekser på dette særemnet, sa han. Jeg har jo lært meg å spille piano BARE for dette her!!

Temaet for stykket var "Mennesket hos Hamsun", og oppgaven ble løst ved at elevene skrev et manus, der Hamsuns stil ble gjennomført i moderne kontekst. En gutt mister sin far, og tredjeklassingene viser gjennom sang, dans, teater og video hvordan han takler dette, på en mer eller mindre dårlig måte. Til slutt får han vite av sin mor at det han hele livet trodde var hans far, ikke var det.

Dette er bare litt snikreklame for Drottningborg, og en "thumbs up" for denne formen for særemne. Jeg blir like imponert hvert år, og jeg er sikker på at ingen andre særemne-elever så gjerne vil jobbe "bare én time til??!! Vær så snill!!"

onsdag 11. november 2009

Den andre dagen Svein Jarle ikke var der...

Hvilken omveltning, å skulle ha en kjæreste med jobb!
Det er sannelig ikke bare bare for en jente som er så vant til middag kl. 1600, at middagen helst bør komme til middagstid (det er nemlig da magen romler, og lysten til lystig samvær rundt et rykende måltid kommer).
Når kjæresten da slutter åtte (og ikke er hjemme før tidligst halv 9), blir det til at man må spise alene. Og uansett hvor mye man lager mat til to (for kjæresten skal jo spise når han kommer hjem uansett), så blir det ikke noe mindre trist å spise den alene av det. Nei, tvert imot kan det nok sies at mengder i dette tilfellet, bare er et hån.

Hvis jeg blir enke i ung alder, skal jeg flytte på internat så fort som mulig. Eventuelt får jeg få Elisabeth til å skille seg, så jeg kan bo med ho igjen...

tirsdag 10. november 2009

Den første dagen Svein Jarle ikke var der

Dette er gøy,
og dette er Ragnhild og Jan Ove.

Vi har puslet puslespill med to engler på.
Det var veldig mye hud og veldig mye hvitt på dette bildet!!

Når Svein Jarle er på jobb, må jeg finne meg andre ting å gjøre. Derfor har jeg rett og slett lest en god del pensum, spist Isaks middag med to fine venninner, og kanskje funnet en hobby!!
Jeg ønsker meg puslespill til jul.

mandag 9. november 2009

Et besøk hos optikeren på Carl Berner

Jeg skulle innom optikeren for å se om de kunne gjøre noe med min stadig tilbakevendene migerene. Det var nok lurt.

"Det var sannelig flaks du kom inn hit i dag. Det ene brilleglasset ditt har nesten falt ut av innfatningen, jo!" sier brilledama litt underende til meg, mens hun pusser brillene mine.
"Det er nok fordi jeg har blitt så mye skvist i det siste," svarer jeg.

Damen ser på meg, og så på kollegaen sin. Og så ler hun litt.

"Jasså? Skvist? Det er jo koselig å bli svist, da."
"Ja... Jeg har en kjæreste som er litt høyere enn meg, ser du."
"Hehe, ja, okei. Du får nok be ham om å skvise deg litt mer på siden, tror jeg, for dette tror jeg ikke brillene dine tåler."


Jeg har forresten skrevet oppgave om vestlig og afrikansk verdensbilde, og funnet ut at nordmenn:
- Ikke ber venner hjem til en kopp kaffe dersom det ikke er ryddig
- Ikke hopper over en avtale selv om de møter en gammel kjenning på gaten. Da lager de heller en ny avtale.
- Bruker slips for å dekke over knappene på skjorten, mer eller mindre ubevisst (det er jo det slipset er til!)
- Spiser middag helst på samme tid hver dag
- Er veldig reinslige
- Forsker for å vite om ukjente faktorer som kan lage uorden, så man i neste omgang kan kontrollere disse.

Det norske verdensbilde er med andre ord besatt av orden og ryddighet, og legger veldig lite vekt på relasjoner og familie.

Rydder du før du får besøk av mamma?

søndag 8. november 2009

Oppgave-tyranniet

Jeg har flyttet inn på biblioteket. Her har jeg bodd siden mandag. Egentlig har jeg det ganske koselig, som dere ser!

Her har jeg komponert to oppgaver i løpet av de siste sju dagene, hver på 3000 ord. Det er ganske mange ord, selv til meg å være. Altså - meningen er jo at de skal være innholdsfylte og faglig relaterte!
I dag flyttet Svein Jarle inn også...
En takk går til:
- Svein Jarle, for lån av vannkoker
- Edvardt, for salg av Storebrors Karamellboller
- Herr og Fru Bamle for kopp med Amor på, fått i julegave.
Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12