Om å seg så alt for mye i speilet

Hvorfor ser alle seg så mye i speilet?

Hvorfor kan de ikke bare la kropp være kropp, og så gå ut og gjøre noe nyttig?! Noe som betyr noe for andre? Eller for en selv?

Nå er det ikke sånn at jeg mener at kroppen er uviktig. Det er dumt ikke å holde den vedlike, så man blir sittende i en stol fra man er 40 år gammel pga dårlige ledd og annet, men det er ikke for kroppens skyld man skal holde den i form! Og hvis man liker å trene, be my guest. Men la meg slippe å høre alt det maset om hvor mye de har trent, hvor fine lår de har, og hvor mye de har forbrent den siste uken. Jeg er ikke interessert.

Jeg, for min del, føler hvertfall at jeg har mye mer å komme med, dersom jeg kan bruke hodet i stedet for kroppen. Hvis jeg ikke kommer meg til samtalen, er det jo litt "lost cause", men holder jeg meg i såpass stand at jeg klarer å bevege meg fra A til B, slik at jeg kan være aktiv i sosiale settinger, klare å knyte mine egne sko, og være så fin at kjæresten/mannen min synes jeg er attraktiv, så er jeg faktisk fornøyd.

OG - jeg synes faktisk ikke dette bildet over er noe godt argument for at vanlige kropper er fine. Se hvordan hun presenterer den, da! Hun står der og gjør seg stygg - for å likne på vanlige jenter. Det vil si MEG. hun gjør seg rett og slett STYGGERE for å promotere MIN kropp.

Men jeg er faktisk ikke stygg! Jeg er faktisk fin! Ikke fordi jeg har valker, men fordi jeg er MEG.