mandag 5. november 2007

Det står en noen engler i vinduskarmen min.
De legger ikke merke til at det er overskya ute, for de står med ryggen til.

5 kommentarer:

silje sa...

eg har ein som matcher!

marenioslo sa...

you made my day ;)

Anonym sa...

søte... så det er overskya altså? det er det ikke her... eller.. det vet jeg egentlig ingenting om.. hihi! har ikke vært ute av huset i dag, og jeg nyter det...
men siden englene står med ryggen til, så kan de late som det er sol ute, og dermed kan de juble og fryde seg over alt de ser inne:)

Solveig sa...

ææææ. jeg har og noen som matcher.

Jeg driver og skriver ei oppgave som innebærer en del analyse. Og for å si det som litteraturstudent; veldig bra bruk av symbolikk/metafor.
Engelene står med ryggen til de mørke skyene. Fordi de har snudd ryggen til. Og er mer opptatt av å verne Kathrine i huset sitt fra all storm og "overskyelse".
De har en sterk ryggrad disse engelene, selve Gud i ryggen. Det har du og. Gud i ryggen altså.
Så du er sterk du og. Selv om du kanskje ikke alltid føler deg slik. Men det er du altså.
Engelene fryder seg, selv om det er drittvær ute. Gled deg du jord.

Nå må jeg skrive. Klem.

Kathrine Løsnesløkken sa...

Åh, Solveig, du er så flink, du! Jeg tenkte nok litt mer metaforisk enn bare at de sto med ryggen til, ja ;-). "Men kraften fullendes i svakhet" ;-). Jeg blir glad når noen forstår hva jeg sier, selv om jeg ikke alltid sier alt rett ut. Litt gøy å prøve seg på litt "lyrikk", eller hva man skal kalle det, av og til, eller hva?

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12