Møte mellom to kulturer

Jeg aldri mer vil hunden slå,
men vennlig klappe den,
dens hale til å logre få,
så vil den bli min venn.
- Henrik Wergeland -

Da jeg var på vei til skolen i går, traff jeg på en litt spesiell type. Ved siden hans gikk det en ganske stor, hvit hund (som for anledningen siklet noe veldig... yuck).

Denne mannen kom rett mot meg og sa, "Va do gjøre når noen slår din honn?"
Jeg ble svar skyldig, for jeg har ingen hund, men jeg svarte det jeg antar jeg ville gjort: Ingen ting...
"En mann komme og slå min honn. Kan jai slå han?" spurte mannen.
"Ehhhh... nei..." svarte jeg. "Her i Norge slår man ikke andre folk på gata. Det er ikke lov."
"Va do gjøre når noen slå din barn? Denne honn være min barn," spurte mannen igjen.
"Nei, altså... du kan gå til politiet," svarte jeg, litt tilbakeholdent. Altså, hva svarer man til en kulturforvirret person?
"Han *%#* løp sin vai. Jai ikke rekke slå han! Jai ville banka han."
"Nei, du kan ikke bare slå folk her i Norge," prøvde jeg igjen. "Det er ikke veldig snilt."
Underveis i samtalen hadde jeg stått og klappa hunden. Den var ganske grei, litt stor, men ellers en bra hund.
"Seeee, honn vite kjærlighet når han ser det. Se, do være likt av honn. Jai vil slå han *#%&* som sparka min honn."
"Du... nå må jeg gå. Jeg er egentlig på vei til eksamen, jeg," sa jeg. Jeg begynte å bli litt ... seint ute.

Oslo er en by der alt kan skje.