Seterjentenes søndag

Påsken nærmet seg, og to blonde jenter fra byen satte seg på bussen for å oppleve Norge på det "norskeste". Målet var Harehaugsætra i Gudbrandsdalen, og her skulle det fyres og kokkes i fem dager, i tillegg til en skitur i ny og ne, dersom været oppførte seg.Vel fremme ble skjulte talenter, evt. ikke-talenter, brakt frem i lyset, og det ble i løpet av kort tid klart at det var den yngre av de to som hadde fått de praktiske genene. Så mens storesøster bakte brød, var det lillesøster som måtte tre inn som oppholdets Askepott, og holde varme i tømmerhuset.I løpet av oppholdet merket søstrene at livet uten mobiltelefon, internett og TV egentlig var å foretrekke. Hvertfall mens livet var innenfor de ... fryktelig mange (det er fem brukshus, og alle har vegger) ... veggene på sætertunet. Dessuten ble den sminkeløse hverdagen tatt imot med åpne armer, da en strømløs tilværelse gjorde det vanskelig å treffe med riktig maling på riktig kroppdel. Men da storbyen Vinstra (innbyggere: ca. 2500) kom opp på programmet, tok det ikke lang tid før både telefon og sminke var tilbake. (Og det var forresten godt å merke via ventende tekstmeldinger at omverdenen ikke hadde glemt oss, selv om vi kanskje i et øyeblikk hadde glemt den).
Et litt større savn, derimot, var egne senger.
Undertegnedes seng var på nøyaktig 175 cm, noe som kan sies med stor sikkerhet, da hodet og fotbladene berørte hver sin sengegavl. Sommerdyne er heller ikke å foretrekke, når det er minusgrader ute, og såkalt "snææk" (trekk) fra tømmerveggen (Kjære bestemor og bestefar, mine faste lesere: dette er ikke klaging fra min side, men et litterært virkemiddel, lettere overdrevet). Noen kreative løsninger ble det, og samtlige tepper og saueskinn ble tatt i bruk for å tine opp frosne kropper. Fyring i løpet av natten ble også et vant innslag, da tempraturen faller ganske fort når man ikke har innlagt varme.Jeg, for min del, har fått beskjed av mine praktiske slektninger at jeg skal holde meg til penn og papir fremover. Jeg tror ikke mine fyringskunster og praktiske evner imponerte særlig. Men jeg synes jeg var ganske flink, jeg. Jeg har båret ved, tent bål, gått på utedo med følgende frossen bak, måkt vei til vedskjul og do, og levd livet som om det skulle vært på Farmen (bare at jeg vant ingen hytte, bare nære relasjoner til familie, noe som jo er mye bedre!).