Dataproblemer? Ikke ring oss, vi ringer dem....

Grunnet en etisk vurdering av blogg vs. filosofihistorie har det ikke blitt mye oppdateringer i det siste (bortsett fra en hjelpelink til en sang for mamma). Men her kommer altså en liten oppdatering, siden det er sterkt ønsket av deler av leserskaren.

Jeg har begynt å styre lys og bilde (powerpoint/easy worship) i misjonssalen. Det er ikke fordi jeg er særlig god, men rett og slett fordi jeg synes det er gøy.

Men desverre er det noen ganger det lønner det seg å være litt god òg.

Jeg kan ingenting om data (se her og her), og det fikk jeg enda en gang bevist denne helgen. Jeg visste det jo fra før av, det at jeg ikke var verdensmester på data, så jeg hadde alliert meg med Roger, som skulle komme og hjelpe meg med styringen.

Da jeg hadde pyntet ferdig scenen, hadde ikke Roger kommet enda, så jeg satte jeg meg lystig og glad ned for å skrive inn en ny sang på et dataprogram før han kom, som ironisk nok heter EasyWorship (det likner på powerpoint). Dette måtte jeg derimot gi opp, og jeg ble pent nødt til å skrive på et Word-dokument, så det hvertfall bare var for Roger å "copy-paste" teksten over i dette "enkle" programmet.

Dette var jo egentlig helt greit, det. Problemene oppstod først da Roger kom, og lyd-og-lys-teamet måtte innse at videokanonen ikke var så veldig kanon... Fra den kom det bare et ganske vakkert og ganske blått lys. Men det er det ingen vits i dersom man gjerne skulle hatt sangtekster!

Dermed ble Roger pent nødt til å fikse videokanon, og jeg ble sittende foran dataen. Jeg kjente kaldsvetten og dataskjelven komme over meg, og angsten for tastaturet var til å ta og føle på (noen klisjèer må være lov i en bloggverden). Jeg prøvde på min enkle måte å sette inn den nye sangen i EasyWorship, men klarte ikke annet enn å lage masse miniskrift midt på skjermen, noe som er veldig upraktisk når menigheten sitter mange meter fra.

Møtet lot vente på seg, da ordet enda ikke hadde vist seg for menigheten (men Rolf Kjøde hadde kommet, da). Men da klokken var ti minutter over tiden, bestemte møtelederen seg for å sette igang, selv om det blå lyset fortsatt skinte over scenen, uten tegn til noen sangtekster. Men endelig, etter en time med fiksing, fikk endelig lyd-og-lys-gjengen kanonen til å funke, og da var det bare opp til meg: Kunne jeg klare å få skriften på veggen?

Med bankende hjerte, og stress til å dekke et helt årsforbruk, var jeg sjeleglad jeg hadde Roger ved min side, som kunne fikse litt sanger her og litt sanger der, og som i tillegg visste hvordan man fikset miniskrift til storskrift.

Til dette har jeg bare èn ting å si: Jeg er glad jeg er blitt NLM'er. Her er det nemlig ingen skam å bruke sangboken!