Norsk servicekultur er litt merkelig. Her er en telefonsamtale med kundeservice i landkredittbank.
"Ja, hallo. Mitt navn er Kathrine Løsnesløkken. Jeg kommer ikke inn på nettbanken min."
"Ja, bare vent et øyeblikk, så skal jeg sette deg over..."
vente vente vente vente vente vente
"Ja, hallo. Dette er kundeservice. Hva kan jeg hjelpe deg med?"
"Ja, hei. Det er Kathrine Løsnesløkken som ringer. Jeg kommer ikke inn på nettbanken min. Jeg tror ikke den brikke-dingsen virker..."
"Jasså... Kan jeg få fødsel- og personnummeret ditt?"
"Japp. 06...01...88...xxxxx"
"Hmmm... Løsnesløkken, ja. Du ringte for noen dager siden, du! Jeg husker navnet ditt! Ja, det er jo ikke så veldig vanskelig å huske, da :-)."
"Hehe, jasså ("Ok?" tenkte jeg med meg selv)... Ja, jeg kommer fortsatt ikke inn i nettbanken. Kan du bare sjekke serienummeret på den brikka for meg?"
- Ja, så stemte jo ikke det, da. Det visste jeg jo egentlig fra før. Det var jo det samme som var galt forrige gang.
"Nei, dette kan ikke gå an. Du må ha tatt en brikke fra en annen bank eller noe. For du kan ikke ha fått tilsendt feil brikke."
"Jo, altså, denne brikken fikk jeg av dere for to dager siden, og den virker ikke (Hallo? Tror du jeg sitter her og lyver for at jeg skal få snakke litt med kundeservice?!)."
"Jammen, dette skjønner jeg ikke. Det går jo ikke an?"
"Ok... Jeg ringte dere for to dager siden da den forrige brikken som jeg hadde fått på posten ikke funka, og så hadde jeg fått en ny brikke i postkassen da jeg kom hjem. Dette er den brikka."
"Hæ?!?!?! Hadde du fått en ny brikke i posten samme dagen?!? DET går jo ikke an. Det tar jo noen dager å bestille en sånn en."
"Ja, jeg hadde fått en by brikke i posten ("Haha, hva tror du om meg?! Tror du jeg sitter og finner på dette her?!")"
"Nei, hør nå her, Kathrine... "
Jeg ler litt stille for meg selv... Han begynner å høres ut som en storebror eller pappa nå.
"Hehe, ja, jeg er litt på fornavn ..."
Det ordnet seg til slutt, men for en merkelig kundeservice. Jeg må innrømme at det var litt morsomt, men ikke så morsomt at jeg kommer til å ta daglige telefoner til kundeservice bare for å få min dose humor i hverdagen. Den kan jeg nok få på andre måter, selv om kundeservice selv nok ikke liker å innrømme det.
3 kommentarer:
Hehe, så løye.. =)
Servicefolk så ikkje har heilt roen, di e litt herlige åg :p
Heldigvis koster det en trilliard kroner i minuttet å ringe til kundeservice rundt omkring. Men jeg dro veldig på smilebåndet av han her som, etter allerede to samtaler kun, er på fornavn med deg!
Han er sikkert veldig koselig på privaten. Skal vi bli kjent med han? Så kan vi spille volleyball i parkene i Oslo mens vi ler over den samtalen dere to hadde. Vi kan bli telefon-gjengen. Jeg er selvskreven i denne gjengen, siden jeg var en av de første til å kommentere på bloggposten din.
Hver tirsdag skal vi spise softis med unormalt mye sjokoladestrø på, og når de slutter å selge softis -da overtar en kakao med krem på Bare Jazz.
Vi tre skal bli sånne som bare ler og ler og ler. Vi trenger til og med ikke å si noe, for vi har det så fint sammen. Vi skal dra på turer i Oslomarka, brenne bål (nå håper jeg INDERLIG at fornavn-mannen kan brenne bål, for det kan ikke du eller jeg. Eller.. du kan jo trikset med å bare slenge inn m-a-s-s-e fyrstikker, og så håpe på det beste;) bade på Steinbruvann, sykle til Malmøya og ha blomster i håret. Det kan ikke fornavn-mannen, for da blir han fort blomster-Finn, og det kan vi ikke ha noe av.
Telefon-gjengen. Nei, det her blir en suksess. Fornavn-mannen, Kathrine og Kari Eklund (jeg er ikke på fornavn med fornavn-mannen, og da kan umulig han være det med meg!)
Høsten 08/09 blir fin! :)
morsomt, kathrine!
Legg inn en kommentar