En siste hilsen før eksamensnervene tar overhånd

Helgen gikk med til avslutningsfester for bibelskolen, og søndagens tårevåte avskjeder ble holdt på Fjellhaugtunet, for de som måtte like sånne ting.

Misjonshøgskolen, derimot, holder det gående enda ei uke, og etter at bibelskolen avsuttet sitt bibelstudie, har skolen blitt en salig blanding av islam, hinduisme, buddhisme, jødedom og andre mer spekulative retninger (som Hare Krishna-bevegelsen, Scientologi og Satanisme).

Eksamenspresset øker, og datoen for den store religionsprøven nærmer seg. Her er det om å gjøre å være mest mulig synkretistisk (for normale folk som ikke studerer sære religiøse retninger, synkretisme=religionsblanding), og det å ha vært innom flest mulig hellige steder i løpet av åtte uker er ikke å forakte. Jeg har vært innom tre (buddhist-tempel, moskè og kirke), og tror jeg ligger godt an.

Men på tross av den religiøse søken etter svar på livets problemer, har vi likevel hatt tid til litt mimring og avskjed på høgskolen også. Lunchen, som til vanlig er langt over standard, har gått fra kongelig til himmelsk. Eggerøre, laks, varme rundstykker, og kake, er en standard langt over forventningene. I tillegg har lærerne blitt ENDA mer gjestfrie, og mandagskvelden gikk turen til kjære Sjaastads residence, hvor smørbrød, is og fruktsalat ventet, i tillegg til en overraskelse: Sjaastad hadde skrevet en sang med et vers til hver student. Rørende.

I tillegg hadde alle elevene i M1 skrevet et lite minne på en papptallerk til hver medelev. Etter 30 minner var tallerkenen min rimelig full, og mitt ellers så harde hjerte ble nesten litt mykt i kantene da jeg leste gjennom. Men favoritten var likevel denne:
"Du spør møje!"
Ja, det kan nok vedkommende ha rett i...

Året på Fjellhaug er snart slutt, men det kommer nye år. Fjellhaug har blitt min plass i verden, og for de som planlegger et år der til høsten, skal ikke se bort fra at de vil se ei blond jente svinse rundt uten mål og mening i tide og utide...

Takk for i år :-).