Rent og pent

Gulvet på Deli de Luca ble dekket med Zalo da tingene ble dratt ut av vesken, en etter en. Intervjuboken var ikke lengre hvit, men en gusje-grønn farge, og med en glatt og seig overflate. Lommeboken/A-planen med alle planer for resten av året lå heldigvis øverst, og var ikke fuktskadet, men kameraet, derimot, som lå nederst, var dryppende vått. Og da ON-knappen ble trykket inn, kom linsen ut med en foss av såpe rennende nedover den armen som holdt kameraet i luften. Skjemen forble svart, men gjennom "kikkehullet" kunne man såvidt skimte konturene av omverden gjennom et tykt lag desinfiserende middel. 

Zaloflasken, som skulle erstatte den nesten tomme flasken på kjøkkenet hjemme, var ikke lengre full da jeg åpnet vesken for å ta ut kamera idet det nederlandske fotballandslaget ble escortert oppover Karl Johan. Innholdet lå jevnt spredt ut i den brune vesken min, og dermed også på det meste av ting som lå i den. 

Planen var egentlig å blogge om at jeg i dag har truffet det nederlandske landslaget, og vært vitne til en buss-trikk-krasj, men uten kamera var ikke dette noe å blogge om. Dermed ble det en Zalo-blogg i stedet. 

Men jeg har kjøpt meg ny veske, da.