søndag 21. desember 2008

Premie til nr. 10.000

Det skjedde i de dager at Løsnesløkken-familien hadde samlet seg, og man kunne telle manntall, da de var flere enn fem, som er antallet man må ha for å danne kor. 

I stuen har julefreden senket seg, og det kan man høre lang vei. Gitar og piano er igjen i full bruk, og flerstemmig sang høres i ethvert rom i huset. På kjøkkenet sto far, nå har mor overtatt, og diverse søsken sitter i hver sin krok med hver sin pc. 

Helt ut til gaten høres den lystige tonen i the Løsnesløkken Residence, og det er lenge siden lyden hadde denne frekvensen og dette støynivået. Hadde man visst bedre, skulle man tatt med ørepropper, så man slapp øresus. 

"Badger badger badger badger muuushroooom muuushroooom" blir fellessangen rundt matbordet. Maten ble forresten vellykket, og Fredrik spiser seks medisterkaker med like mange poteter til å matche, før han finner ut at det er KRIK-avslutning, og drar avgårde for å spise grøt. Hvor den gutten putter alt, skjønner ikke jeg... (For de som ikke kjenner min største bror, er han en 17 år gammel gutt på nærmere 190cm som løfter meg og min søster lett som noen fjær - hvor mye han tar i benk er ikke kjent for meg, men det sier egentlig sitt).

Resten av kvelden blir brukt på sosiale tilstelninger som kan beskrives med tre bokstaver hver (MSN, SMS og NRK), og kan beskrives som relativt avslappende. Her i huset har virkelig julefreden senket seg. 

4 kommentarer:

Anonym sa...

snaaaaaaake, snaaaaaaake, its a snaaaaaake

Ingar T. Hauge sa...

Sinnsykt irriterende sang. Da liker jeg mye bedre Llama-sangen.

Kathrine Løsnesløkken sa...

Llamasangen er kongebra. Here's a llama, there's a llama...

Hallvard sa...

Fin post :)

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12