
Julen og vinteren har satt sine spor både her og der, og jeg merker at det søte liv kan være en god beskrivelse for min hverdag. Dette er noe jeg har prøvd å gjøre noe med, men i en storby som Oslo, med sine mange tilbud, er det ikke like lett.
På min vei fra Fjellhaug til Staffeldts, passeres hvertfall 20 forskjellige butikker, som alle selger "rask" mat. Tilbudet varierer fra den østlige viêt-thai og kebab, til den sør-europeiske pizzaen, og til den mer vestlige "Kaffe og Donut" eller "pølsefest".
Er det rart at landet legger på seg?
Plakatene langs veien suger til seg enhver forbipasserende, og dersom du ikke har vilje av stål, eller hjerte av is, blir enhver intetanende fotgjenger gjenstand for mediet man så fint kaller "reklame". Som teologistudent vil jeg nesten påstå at jeg med rette kan kalle dette en fristelse.
Som en avslutning på et innlegg myntet på den kommersielle sukker-og-fett-avdelingen som trollbinder lengtende øyne, vil jeg bare si at "Freedom to go" er ren og skjær overdrivelse.
5 kommentarer:
Legger landet på seg? Har vi utvidet territorialgrensen våre eller har bare fjellene blitt høyere? Bare for å kverulere lissom
Eg har eit godt tips, Kathrine: Lag niste, og sørg for å vere mett. Det gjer underverk mot slike freistingar. Og så sparar du pengar på det også.
Ja, det er faktisk et godt tips uansett, det. Å være mett når man går ut for å handle, altså. Da kjøper man ikke sånn drit-mat man egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe.
Eg må (heldigvis?) gå omveier på min vei fra skolen og jem viss eg ska innom någen butikk.. åååå men eg savne Oslo og alle 7-eleven, narvesen og deli deluca! :)
Man kan jo se alternativt på reklamen og bare legge til et ord: Freedom to go away. Problem solved:-)
Legg inn en kommentar