Dagens favoritt

En morgen med tunge øyelokk, en trikketur med store forsinkelser, ankomst veldig seint på jobb, en utakknemlig dag på sentralbord med mye kjefting på ting jeg ikke har noe med (en real Urias post i Normisjon) og, på tross av massiv søvnmangel, jobb overtid på grunn av et ekstraoppdrag i arbeidstiden dagen derpå som må jobbes inn...

Da er det godt med gode kolleger.

Elisabeth som stiller med frokost når jeg ikke har hatt tid til å få i meg så mye som en tyggegummi.
Torunn som stikker innom sentralbordet bare for å prate litt.
Anders som vasker kjøkkenet med et smil om munnen (å være sivilarbeider innebærer noen drittjobber innimellom, men med et humør som hans, hvem kan vel annet enn å smile tilbake?)
Og ikke minst Ann Kristin, som kom meg til unsetning da frankeringsmaskinen og mini-sekretæren ikke kom godt overens lengre.

Jeg er ikke særlig glad i maskiner, og hver gang jeg rører noe som skal plugges i en kontakt, er det noe som går galt. Det skjedde også denne gangen. Franeringsmaskinen ville ikke spytte ut teipene sine, og jeg fikk ikke sendt noe post. Men bare en telefon senere, sto engelen Ann Kristin der, og med sitt herlige vesen og sin smittende latter fikset hun maskinen.
"Du og de maskinene, altså..." ler hun med et glimt i øyet.

Da jeg vandret rundt og vannet blomster de siste minuttene av dagen, kom Ann Kristin igjen til meg.
"Du, jeg håper du ikke tok det seriøst, da jeg tullet med deg og maskinene..."
"Hehe, neinei, det var bare moro," svarte jeg.
"Ja, nei, for alle har jo de tingene de synes er vanskelige, liksom. Jeg ville bare si unnskyld for det, altså. Jeg var litt redd du kanskje ble lei deg," sier Ann Kristin og smiler sitt fortsatt hjertelige smil.

I dag er Ann Kristin min engel. I løpet av en dag med mye kjefting, er det deilig at noen har nok innsikt til å se at ord sårer - selv om de ikke alltid gjør det - og kjærlighet nok til å unnskylde heller en gang for mye enn en for lite.