Samtale med lillesøster fra Fjellhaug til Kirkeveien, en mørk og kald kveld i februar:
"Altså... det bare er sånn. Gutter skjønner bare ikke. Det skjønner vi jo. Det er jo ikke så rart at de ikke skjønner hva vi mener. For når vi vil at de skal skjønne noe, sitter vi bare der og smiler, og forlanger at de skal skjønne at vi egentlig ikke smiler. For det må de jo skjønne - at vi ikke er glade. Det må de da skjønne når vi bare sitter der og smiler! Men når vi vil at de skal skjønne, så sier vi det jo ikke, for det skal de bare skjønne, liksom. For hvis de ikke skjønner oss, da kan de jo ikke bry seg, egentlig, kan de? Jo, de gjør jo det, da, bare at det er jo ikke alltid like lett å skjønne jenter. Men jeg skjønner ikke gutter, jeg, som ikke skjønner jenter. Men alle gutter er jo sånn - at de ikke skjønner. Jeg skjønner ikkeno', jeg..."
Skjønner du??
7 kommentarer:
Ja, la meg høyre, Kathrine: Kvifor er eigentleg kvinner ofte litt redde for å seie til menn kva dei eigentleg meiner (--> Dei forventar at mannen skal forstå)?
Men eit meir interessant spørsmål er sjølvsagt kva mann det er sikta til i samtalen, samt kva det konkret var han skulle ha skjøna.
Skjønner ikke no', jeg... :)
ja, heilt enige! ;)
Jeg skjønner delvis, men ikke helt. Og det er kanskje en av grunnene til min sivilstatus (selv om de grunnene er mange:-) ).
Haha, ok. Dette er litt morsomt. Ser at guttene (bortsett fra Hallvard, som har en tendense til å sette seg veldig inn i slike tema) ikke skjønner bæret. Mens jentene, dvs Johanne, meg selv og min kjære søster, kan snakke om dette som om det var samtale over en kaffekopp.
Jeg må bare si,
Guttene - jeg elsker dere!!
Kathrine- jeg digger, digger, digger, digger deg! Dette va løye =) Når eg komme te oslo tar me denne samtalen øve ein kakaokopp ;)
æ har løsningen. dere må bare gjøre som nordlendingene si alt rett ut!!!
sny sny sny
Legg inn en kommentar