fredag 13. februar 2009

Please and sorry

Noe vi nordmenn ikke er særlig gode på, er høflighet. Joda, sånn formelt sett er vi gode på ydmykhet og underkastelse, men i de familiære settingene er vi nok ikke alltid like elskverdige.

Man ser det på skole. Man ser det på jobb. Man ser det hjemme. Ordre og bestillinger kommer på løpende bånd, for der man ikke lenger trenger å gjøre et godt inntrykk, tar man for gitt at ting blir gjort slik man ønsker. 

Jeg savner "...er du grei", "Kan du være så snill" og "Takk". 

Noe vi nordmenn ikke er særlig gode på, er unnskyldninger. Joda, vi er gode til å skylde på andre, men selv gjør vi aldri noe galt. 

Hva gjør at en person stadig tillater seg å legge alt av skyld over på andre mennesker, ting eller hendelser? Hvorfor er det ikke greit å ikke være perfekt? Finnes det ingen tabbekvote lenger?

Jeg savner "Æsj, det var min feil. Ikke tenk på det", "Beklager, det var ikke meningen at du skulle bli lei deg" og "Det var dumt det skulle bli sånn. Hadde jeg fulgt litt mer med, så ..."

Et menneske kan bli sur av mindre...

4 kommentarer:

Kjøde sa...

sikter du til jobbmiljøet ditt nå eller...?

Kathrine Løsnesløkken sa...

Hehe ;-). Neida. Jeg sikter ikke til noen som helst, sånn personlig. Da er ikke en blogg plassen. Så ikke uro deg, Karl Johan. Jeg er verken såret eller vonbråten overfor deg.
:-P

Anonym sa...

Jeg er perfekt jeg! I guds øyne da. Gjennom jesus vel og merke. Please and sorry forsvant vel omtrent ilag med omtanken for andre mennesker - nordmenn er jo de eneste som er viktige her. nyheter "det var 200 personer som døde i ulykka, men ingen NORDMENN..." Hva er det med det lissom? Er ikke de menneskene like viktige som oss? Det irriterer meg da...

Anonym sa...

Tror ikke jeg kunne vaert mer enig Kathrine! Tusen takk for at du satte ord paa det for meg, norsken min svikter fra tid til annen :)

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12