Mange skylder på dataspill.
Lunchens samtale kom også inn på dette temaet, hvorav en kollega så vist påpekte at uansett hvilket spill man spilte, enten det var skytespill, sportsspill eller kortspill, ble man påvirket. I samme øyeblikk kom jeg på at jeg en gang hadde lagt kabal i søvne, etter en kveld med Freecell. Han har nok rett, denne min gode kollega.
Ved min side satt en annen kollega, og hun fortalte at ei politivenninne hadde fortalt henne om en drapssak hun en gang etterforsket, der en mann hadde drept sin kone. Han hadde hatt en hobby som besto i å se morbide filmer der kvinner ble drept for så å bli partert. Plutselig fant han seg selv i denne situasjonen, og et lys gikk opp for ham. Dermed var det han selv som meldte seg, men det hjalp ikke noe særlig for den drepte konen.
Jeg er ikke stor fan av hyppig spilling av skytespill. Men jeg må nok si at jeg er ikke stor fan av tetris heller. I det hele tatt er jeg ikke særlig fan av at barn skal sitte inne 24 timer i døgnet. Jeg tror på aktivitet. Jeg tror på sosialisering. Jeg tror på trær og gress og fotballer og hoppetau. Jeg tror på trøtte unger i 8-9-tiden. Og jeg tror på frokost.
Hva tror du på?
5 kommentarer:
Vel, EG trur at...vel...karen vart visst mobba. Og så hadde han ein heil haug med våpen, og faren skulle byggje ein eigen skytebane til han. Hm. Det er sikkert ein samanheng mellom tilgang til våpen og risken for at slikt skjer.
Hehe, ja, det er klart. Hvis ikke du har noe våpen, da kan du jo ikke skyte med annet enn sprettert og erter i sugerør. Så det er jo en selvfølge, da, strengt tatt.
Men jeg tror likevel at barn og unge, og også voksne, blir påvirket av det de ser. Man skal være litt forsiktige med det man forer seg med, både av mat og av åndelig føde. Man blir hva man spiser, evt hva man ser på tv eller spiller... Hvertfall litt.
Dette er en klassiker: En drapstragedie skjer hvor ungdom er involverte, og det viser seg at gutten som utførte drapet spilte dataspill. Ergo skylder vi på dataspillene.
Er det så enkelt?
La meg ta en kjapp erfaringsanalyse her: I Japan spiller veldig mange personer data- og tv-spill. Mange av disse spillene er voldelige, enten det er snakk som skyting eller kampsport. Allikevel har ikke Japan mange drap utført med skytevåpen i fjor (rundtom 20, ifølge BBC, og bare to året før det igjen).
Men, dette stemmer da ikke? Hvis japanere spiller så mye skytespill som de gjør, burde de ikke da gå rundt og plaffet hverandre ned, alle som en? Eller ligger årsaken andre steder? Hva med våpentilgjengelighet? Hva med kultur? Hva med oppvekst? Hva med mobbing, det å bli sett, følelsen av å lykkes, følelsen av å være populær blant venner og det motsatte kjønn?
Alt vi møter av medieprodukter - det være seg nyheter, filmer, spill, musikk, bøker, tegneserier etc - påvirker oss. Spørsmålene som følger er da: Innser vi selv denne påvirkningen, og hvordan velger vi å respondere på den?
Man kan også tenke på dette: Både jeg og din kjære andre halvdel spiller en god del. Dette inkluderer også skytespill. Går vi rundt og plaffer ned alt som rører seg der ute? Nei. Hvorfor ikke? Fordi vi vet at det er galt, og velger således å ikke gjøre det. En annen grunn er at (såvidt jeg vet) har vi ikke noe motiv for å gjøre det.
Jeg skal skrive en lengre post om dette på blogen i morgen eller lørdag. Dette er tross alt et tema som har opptatt meg lenge. Følg med, følg med:-)
Jeg er litt enig med deg, og litt uenig. For jeg tror faktisk det at dersom slike spill er alt man forer hjernen med, vil man etter hvert merke det. Hvis man bare sitter inne og spiller, og ikke snakker med andre mennesker, opplever frisk luft every now and again, og aldri trenger å ta noen som helst hensyn til andre, da vil man i større eller mindre grad bli litt sosialt tilbakestående, og lettere tilgjengelig for påvirkninger i forskjellige retninger.
Et menneske uten venner er et menneske man kan forme akkurat som man vil, dersom man tilbyr seg å tilbringe tid med det. Sånn funker mennesker. Vi er flokk"dyr"...
(Og du og SJ har venner, såvidt jeg vet, så jeg er ikke akkurat redd for noen Fjellhaugmassakre)
Nå er svarinnlegget skrevet.
Legg inn en kommentar