mandag 27. april 2009

En bitteliten oppdatering mens jeg fortsatt er i utlandet

Nå sitter jeg alene i stuen på "innen" vi er på. Jeg er ikke egentlig helt sikker på hva det kan kalles... Men jeg sover nå hvertfall her om nettene. Guttene er ute og tester nye piper. Jeg har nøyet meg med å kjøpe sjokoladerøyk, siden jeg har fått streng beskjed om å komme hjem like uskyldig og ren som da jeg dro fra fedrelandet.

Til nå har vi besøkt Christianfeld i Danmark, hvor vi har vært innom Brødremenighetens ... kirkegård, blant annet. Og vi var også på en gudstjeneste i denne menigheten, og vi har vært i Leipzig ei natt.

I dag har vi vært i Luther-world, Wittenberg. Der har de alt mellom himmel og jord som kan kobles med Luther. Jeg nevner i fleng:
Luther-café
Luther-house (hans hjem sammen med sin fru, Katharina von Bora)
levende Luther'er som gikk omkring (nesten som i Disneyworld!)
Luther-leketøysbutikk (de hadde ikke Luther-lego... Skuffende)
Luther-frisør
Luther-klesbutikk
Luther-kebab
osv
osv
Det eneste jeg savnet var en skikkelig ride. Jeg foreslår å sette opp en space-shot som kan hete "Tårnet", hvor man kan få seg en skikkelig opplevelse når man når toppen. Der er det nemlig trykt i veggen Rom 1,16-17. Det kunne vært noe.

Mine minutter er talte på denne maskinen for nå, og en bildespesial fra Tyskland og Danmark vil komme så snart jeg igjen setter mine føtter på norsk jord.

Auf widersehn.
Ich spreche alt for kleint deuch.

3 kommentarer:

Kjøde sa...

"jeg har fått streng beskjed om å komme hjem like uskyldig og ren som da jeg dro fra fedrelandet."

LOL

Hallvard sa...

Aight, Kathrine. Dette høyrest bra ut. Litt ironisk at du har vor ei Wittenberg og at ikkje eg har vore der. Pyttpytt.

Kathrine Løsnesløkken sa...

Haha, jasså, så det er ironisk, det :-P. Ja, det var da fint der. Men jeg likte Dresden bedre. Utrolig fin kirke der! Og besøkte Thomaskierke også - kirken der Bach var organist. Kult.

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12