torsdag 28. mai 2009

En oppgave mindre å tenke på

Etter 1000 ord på overtid, 20 referansebøker og en halv oppgave i fotnoter er endelig oppgaven innleveringsverdig. Jesus har tolket GT på nytt, og jødene er sure for at de ikke lengre får ha sex med nabokona.

Oppgaven leveres i morgen, og hele neste uke er det vanlig timeplan, eller sommerferie, som vi andre kaller det, før vi igjen går inn i siste stressfase av et studie - ukeseksamen.

Oppgaveskriving er for min del ikke det verste som kan skje. Å sitte på et stille bibliotek, med kaffekoppen, en datamaskin (selvsagt pålogget msn og facebook), og en masse oppslåtte bøker utover en av stedets få pulter, mens man igjen og igjen leser innholdsfortegnelsen (hva skal man vel lese boken for når man kan lese på baksiden og i innholdsfortegnelsen?!), det er egentlig ganske behagelig.

Ordene renner ut på papiret, og for de som lever med meg i hverdagen, vet at ord ikke er mangelvare hos meg. Derfor blir mine oppgaver som regel ganske lange, og mens andre strekker oppgaven som en seigmann for å få den til å bli lang nok, blir avsnitt etter avsnitt hos meg tråkket ned i fotnoter.

Nå er hvertfall denne oppgaven over, og det eneste som gjenstår nå, er å komme seg sørover til sørlandets perle. Der skal min kjære kollega Elisabeth feire sin store dag, som egentlig var før jul. Jeg skal være rekemester og skalladministratør, så til neste uke får de som står meg nærmest bare belage seg på at sjømannskirkejenta vender tilbake til Oslo med en duft deretter.

Ingen kommentarer:

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12