Med blærekatarr og heklenål

Så her sitter jeg, da, i sofaen, med dodøren åpen, og juice-kartongen på bordet. Nå er det snakk om å drikke seg fra sans og samling, skal man komme gjennom natten uten å måtte stå opp hver halvtime for å avgjøre enda et mislykket dobesøk (nei, her blir det nok en del vellykkede i stedet for, skal jeg tenke litt logisk).

Etter en dag i sofaen på denne måten, ble tv-kanalene for få, internett for lite, og huslige aktiviteter (som en ugjort oppvask) for kjedelige. En tur ned til Majorstuen for å få tak i et busskort måtte uansett gjøres, og turen til den lokale garnbutikken ble tatt, mer eller mindre spontant og i febertåke.

Da døren åpnet seg, og en verden av garn og strikkepinner åpnet sine armer mot meg, var det som om den nydelige strikkejakken ropte på meg. Den ville bli strikket av meg!

"Er denne jakken vanskelig å strikke?" spurte jeg jentene bak disken.

"Nei, den er egnetlig ganske enkel. Det er bare rettstrikk på en rundpinne, og nederst er det en bord. Det er for det meste kastemasker og luftmasker, men det er ikke vanskelig, nei."

"Hmmm... Har du noe mønster?"

"Jada! Her - ser det greit ut?"

En del prikker og skjeve streker senere...

"Hmmm... Jeg kan ikke lese mønster... Men kanskje jeg kan hekle noe?"

"Ja, det kan du vel? Det er en del garn her jeg vile anbefale."

"Hmmm... Mormor bruker mye tynnere garn enn dette?"

"Ja, det er mye tynnere, det man bruker til duker."

"Ja, jeg vil hekle en duk... Er det vanskelig?"

"Ja, det er det."

"Hmmm... Da ... tror jeg kanskje jeg vil hekle et teppe."

"Det kan du. Da kan du velge garn, og så finner jeg en nål til deg som passer."

Nå sitter jeg i sofaen min igjen, med to lilla nøster og en heklenål.

Men jeg kan jo ikke hekle mer nå enn før jeg gikk på butikken., da..