Valgvake på Fjellhaug

Kl. 1900 begynte rabalderet i stua i femte etasje på Fjellhaugs internat. Hvem som var favoritten blant deltakerne, var ikke akkurat noen overraskelse. Etter litt samtale og krangling, var det enstemmig vedtatt at vi var klare for litt forandring i hverdagen, og ville male dagen blå, evt. gul. Men rødt skulle det hvertfall ikke forbli. Og - dersom man ikke hadde stemt, kunne man bare glemme å reagere på noe som helst av valgresultat eller politisk bestemmelse de neste fire årene. Heldigvis hadde alle stemt.

Etter en time, ble en hemmelighet likevel avdekket, da Ola i et svakt øyeblikk innrømmet å ikke ha stemt. Stemningen ble iskald og klam, og Ola svettet, og var nær ved å gråte, da han i desperasjon spratt opp av stolen og ropte, "Jeg ... Jeg må få stemt!! Hvor kan jeg få stemt?"

Svein Jarle og Ola fortet seg å finne den nærmeste stemmeurnen, og Ola fór som et lyn ut av døren, med retning Sinsen Skole. (Her i Oslo, hvor hver stemme teller minst av alle stemmene i landet, er det hvertfall viktig at vi som stemmer står sammen) 15 minutter senere var han tilbake i sofaen, en tung byrde lettere.

Kvelden gikk som forventet, pizzaen ble fordøyd, brusen ble drukket, folk rev av seg det siste av hår etter årevis av studier, og alle gikk mer eller mindre politisk deprimerte til sengs, selv om kvelden i og for seg egentlig var veldig vellykket.

Valgvake burde vi hatt flere ganger. Jeg er klar for ny en nå ganske snart...