I det siste har jeg begynt å lure veldig på hva jeg skal gjøre til neste år. Fra før av har jeg vært innom lege, psykolog, teolog, spesialpedagog, journalist, sykepleier, sosionom, bedrift og ledelse, u-utdannet, og har nå kommet til noe som heter Velferdsarbeider. Om jeg har bestemt meg, har jeg ikke bestemt meg for, men det kan nok være at det kan være noe for meg.
Jeg skulle ofte ønske jeg bare kunne bli fortalt hva jeg skulle gjøre. Hvor min plass i verden var. Hva som forventes av meg. Men... Det var vel det vi kvinner gjorde opprør mot på begynnelsen av 1900-tallet, om ikke jeg husker helt rett. Opprøret mot undertrykkelse, og retten til å bestemme helt selv!
Men... hva er det jeg vil?!
6 kommentarer:
E har lenge hatt en drøm om et samfunn der noen, kanskje staten, bare delte ut yrker t alle. Som i: "Se der ja. Her kommer visst yrkesbrevet mitt fra Jens. Hmm.. jeg skal viss bli snekker jeg. Men har jeg lyst til det da? Ja, det har jeg, for med brevet følger både pengene og lysten som trengs for å lykkes."
Hadde vært fint.
Tror du skal bli journalist jeg..
Dersom du ikkje veit kva du vil (sjå i hjarta ditt), så må du rett og slett berre kaste deg ut i noko du trur du moglegvis kan trivast med. Erfaring er den beste læremester. Det sa også Buddha, trur eg :P
Kjøkkenbenken- stedet som gir mening til millionvis av kvinners liv :)
Haha! KJøkkenbenken skal ikke undervurderes. Der er mulighetene mange:)
Det er Margareth's store ønske. Får se hva vi får til:)
vel du har jo ihvertfall fått snevret det ned til.. æhhh - ikke så altfor mange alternativer ;)
Legg inn en kommentar