14 dager

Mens Elisabeth sitter og lengter seg til varmere strøk, tar jeg steget fullt ut, og drar min kos til Peru. I dag ble sprøytene satt, og sannelig var jeg egentlig nesten klar fra før. To stikk, og så var jeg vaksinert for de neste ti årene.

14 dager er ikke veldig lenge, og jeg kunne nok tenkt meg at jeg visste litt mer av hva som ventet meg på andre siden av dammen, men man klarer seg alltids. Dessuten er vi jo flere. Men 30 dager i et annet land, med ny og spennende mat, og mange vanskelige samtaler to come, er jo egentlig gøy uansett, da. Særlig når hovedattraksjonen, Machu Picchu, mest sannsynlig er stengt, er ikke planlegging så veldig "viktig" (ettersom ingenting annet trenger forhåndsbestilling).

Hva slags praksis vi skal ha, det er fortsatt uvisst. Uansett er gleden over å forlate kuldegradene større enn angsten for det uvisse, så flyet kommer nok til å bli fullbooket. Hvertfall i mitt sete.