Nå har det seg slik at jeg, i all muggen, har flyktet til Fjellhaug for en stund. Jeg bor nå på det for øyeblikket ledige rommet til Svein Jarle, slik at snekkerne kan komme når de vil, uten å støte på meg i håndkle. Slike pinlige situasjoner vil vi ikke ha (igjen).
Men uansett er det nå engang slik at når man verken er hjemme eller har venner, så blir det mye tid på data. Noen ganger er dette bra, andre ganger er dette dårlig. Til nå har det egentlig vært bra, for det har resultert i at jeg har blitt ferdig med en oppgave før tiden, samt at jeg har fått en ti-tjue nye facebook-venner, samt hundrevis av nye oppdateringer.
Heldigvis kommer min kjære Askepott hjem i morgen, og da blir det nok fest på soveromsgulvet, tenker jeg. Dersom de ikke har plassert kjøkkenskapene utover hele gulvet, da. MEN! Dersom de ikke har gjort det, blir det nemlig piknik på soveromsgolvet. Det er nemlig det vi pleier å gjøre når vi pusser opp kjøkkenet.
Hører dere det?
Når vi PLEIER å pusse opp kjøkkenet!
Ikke verst at man har et slikt forhold til oppussing av leilighet!
For de som lurer på hvorfor jeg egentlig skrev blogginnlegg denne gangen, var det for å vise hvor lavt man synker når man ikke har mye annet å gjøre over flere dager...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar