Mister Lovah Lovah

Her i Oslo er det to ting som er helt nødvendig for et liv i storbyen: bankkort og studentbevis. For ca halvannen uke siden klarte jeg å miste førstnevnte. En busstur fra Carl Berner til Vestre Aker ble vår siste tur sammen, og siden den gang har jeg levd på havregrøt og sympati.

Påsken er her, og ferien har begynt. Første del av friheten skal jeg tilbringe på Harehaug-sætra i Gudbrandsdalen. Der trenger man ikke bankkort. Der er det verken strøm, vann, do, internett eller telefonsignaler til Netcom.

I går kveld, da jeg skulle pakke snippesken for ferietur, åpnet jeg lommeboken og fant ut at, sannelig, studentbeviset mitt var ikke der. Skuffelsen over eget rot i systemet krøp inn i meg som en liten maurtue på tur, og jeg ble overgitt over at jeg i løpet av to uker kunne klare å miste alt av legitimasjon.

Jaja, tenkte jeg. Bussturen i morra kan bli spennende å se hva blir til. Uten penger og studentbevis blir det nok en meget dyr tur jeg ikke kan betale for... (Min søster og jeg har bestilt billetter på lavprisekspressen, så billett hadde jeg. Men uten studentbevis kommer man ingen vei).

Leiligheten ble snudd opp ned, alle jakkelommer vrengt, og oppgittheten vokste og vokste. Meldinger ble sendt til "samboeren", om ikke hun kanskje hadde sett det forsvunnende kort, men nei. Ingen lykke å hente der. Senere på kvelden fikk jeg vite at hun hadde funnet kortet likevel, og at jeg bare kunne komme og hente det.

Hvilken lykke i livet, at studentbeviset mitt dukket opp. Da er det bare bankkortet som mangler, og som, hvis jeg er heldig, dukker opp i posten i løpet av ferien. Hvis ikke påskeposten lar vente på seg til over påske...

Jeg har forresten mistet en ting til. Et toastjern... I leiligheten. Hvis noen ser et toastjern når de er på besøk hos meg, vær grei å si ifra, for jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å MISTE et toastjern?!