søndag 18. mai 2008

17. mai 2008

Her er noen glimt fra min 17. mai i Oslo:
Dagen startet tidlig på morraen (kl. 08:00) på Fjellhaug, med appell av rektor (her avbildet sammen med Yngve Paraplyholder), lokalt 17. mai-tog på Fjellhaugtomta, og til slutt en frokost uten sidestykke i matsalen.
Deretter gikk turen til slottet hvor kongen ventet på oss. Desverre sto det tilfeldigvis en del andre folk der, så det var ikke råd å komme frem. Kongen ventet på oss i flere timer, og vinket og vinket uten å få kontakt med oss... Det må vi bare beklage, kjære konge.
Vi sto rett og slett som sild i tønne, men det var egentlig likegreit, for det regnet, og med tre lag paraplyer over hodet, kom det ganske lite regn på meg.
Marianne Peruaner og Kathrine Amerikaner i hver vår nasjonaldrakt (sunnmøre og aust-agder).
Etter bergensk tradisjon hadde vi rømmegrøt på formiddagen, med vannkringle og spekemat til (vannkringle likner litt på tørre pretzels). Solveig-Elin var vert og hadde tale til folket, mens Per Olav og Marianne sto for matlagingen. Jeg gjorde ingenting, for jeg har anskaffet meg en vond arm etter en trafikk-ulykke.
I firetiden var det klart for leker i Fjellhaug-hagen. Det var kaldt, så det var ikke så mange deltakere, men gøy var det likevel.
Tomatløp (til forskjell fra potetløp), sekkeløp, trillebårløp, ballongmosing. Her er det noe for enhver smak.


Etter at jeg hadde lekt fra meg, tok jeg, Marianne og Anette turen til Husebyleiren for å se på HMK Gardens musikk-korps. På veien traff vi tilfeldigvis kongen, som var glad for at vi endelig hadde klart å finne frem til ham. Han er en travel fyr, den godeste kongen, så han gav oss et vink, et nikk, og et bredt smil, før han måtte forte seg videre. Men det passet oss godt, for vi var egentlig litt sent ute, vi og.

Slutten av kvelden ble tilbrakt i gode venners lag (Marianne, Annette, Solveig-Elin, Torunn, Vidar, Ingar og Øystein) hos meg, med kvelds, kake, is og spill.

17. ma-i er vi så gla' i
Morro vi har fra morgen til kveld...

Ingen kommentarer:

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12