Ny favorittmat?

I denne søte fastetid, er målet å bli litt mindre søt. Mindre søt i ren fysisk forstand. I alle krinkler og kroker kuttes det på alt som har hatt formelen C6H12O6 (Tror jeg? Noe sånt, hvertfall... Jeg studerer da teologi!), og denne plikt- og skriftoppfyllende studenten lever for tiden på et begrenset studentkosthold, som i mange sammenhenger har bestått ene og alene av kake, sjokolade og godteri. Dermed har det blitt mye knekkebrød med gulost og avokado i det siste.

I denne sammenheng er det at jeg har oppdaget min nye bestevenn - fruktsalaten. Hvem skulle trodd at noe som kom fra et tre, en busk eller en liten blomst (evt. plante) skulle smake så godt? Smaken er rett og slett overveldende naturlig! Det smaker rett og slett eple, pære, banan og appelsin. Og konsistensen er upåklagelig. Og! I tillegg kommer disse fascinerende vekstene helt uten å tilsatt sukker!

Denne nye oppdagelsen inneholder forresten flere positive ringvirkninger:

- Fruktsalatrester kan spises til frokost uten at jeg går kvalm resten av dagen, i motsetning til gårsdagens kake.

- Jeg kan spise så mye jeg bare orker, for selv om jeg spiser meg vondt i magen-mett, vil jeg fortsatt ikke ha fortært så mye at buksene krymper.

- Det passer ypperlig til dessert - med is (som for tiden er bannlyst, men jeg kan tenke meg at det er godt)

- Og det passer også ypperlig til kvelds, da med melonyoghurt.

- Og dersom man tar vaniljeyoghurt, blander i en t-skje med kanel, og legger frukten i passelig mengde nedi, får man en "snack" som slår det meste av godteri smakt hittil.

- Og en fruktskål er veldig dekorativ uten at man stadig må tørke støv av den. For så lenge blir den ikke stående...