Den beste gutten:
Bryllupet i Vesterålen førte en vakker brud og en koselig brudgom sammen. Presten talte om støtte og samhold, og kjæresten var fotograf og kameramann. Han var dessuten den kjekkeste av gjestene, der han spradet rundt med viktighet og målrettethet i blikket, og telemarksbunad på kroppen.
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6zYtkDdWuz9k7CDEq3PiQNdj_KhQttwfzK5sN0j2pwC66Kjs2HQWWdnfMEmJz7roAtOlmyJ63y-PD31ziedJtj8HyX21UNzdRW17BJY8YleQRApfLKeswo5ZoP1bHGSigNmaUwrA4fds/s400/_MG_9138.jpg)
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZ-NFy4N1uPYIzDW-kN6SIFomABWZWKWc-57cgLhi_htSbMSOA7ZUbA_Ur-_hFtv7ypPJ4bK3V7XcXBZoYITohkRMdeLa1yFXRz7ElY4JRGB_qYWrsqkVEgfi8cEBuvbEo66BC04QNS3U/s400/_MG_9136.jpg)
![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjnQAyZICDL-NOJdr6C-GcAhHJlfwxkRJjRUS1KD-BBI3XpEmRfYCCSKQDEWBVjuCWDz9oKyt20f-1QA_m4P_57UA5hoOiNo1dD5yCIeD4TW-fBTMiTlzHvjV9QxQxdF-nf6hZ8tFgCBAw/s400/_MG_9134.jpg)
Den verste natten:
Reisen fra Vesterålen til Finnsnes kom litt brått på, da det viste seg at den eneste måten vi kunne rekke et møte kl. 16.00 på, var å ta Hurtigruten kl. 03.00 på natten. Dermed måtte vi pakke i hui og hast, ettersom vi ikke fant dette ut før kvelden før.
Selv om jeg er sørlanding, har jeg ikke sjøbein å skryte av, og dessuten lider jeg av migerene, og da særlig under temperatuskriftende forhold. Dermed, en kald natt på en båt i nordnorges farvann, ble det til at jeg måtte tilbringe en natt på Hurtigrutens fremragende toalett, iført ullgenser og andre varme plagg, hakkende i tennene, og ... i do.
Stakkars Svein Jarle. Han sov så søtt på en sofa i en stue, og våknet uten at jeg var der. Det siste han hadde hørt, var at jeg skulle ut på dekk for å få litt luft (den dekkturen varte ikke særlig lenge, for da jeg måtte sette meg ned, merket jeg at dekket ristet som en aldri så liten malingsmixer - sånne som man har på Montér - og hjernen føltes ut som om ble ristet ut av stilling). Siden det siste han hørte fra meg, før han sovnet, var at jeg skulle ut på dekk, gikk han selvsagt ut for å se om jeg var der. Han lette på dekk 5, dekk 6 og dekk 7, men jeg var ikke noen av plassene. Så lette han rundt omkring på skipet, men jeg var ikke der. Jentedoen kikket han ikke på, og dermed fant han ikke meg heller. Jeg, derimot, kom tilbake til "leiren" 30 minutter senere, og da satt stakkaren der og ventet på meg, i håp om at jeg ikke hadde falt over bord...
Jeg fikk sove ca. to timer denne natten, og nå er jeg ikke særlig klar for å være leirleder, med denne massive mangelen på søvn, men - jeg skal jobbe på kjøkkenet, så jeg slipper hvertfall å jage småtasser som ikke vil legge seg. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
1 kommentar:
Huff Kathrine, hørtes ikke spesielt oppløftende ut... Du får overlate til oss andre å løpe etter deltakerne, så kan du passe på kjøkkenet:)
Legg inn en kommentar