Det er sannelig ikke bare bare for en jente som er så vant til middag kl. 1600, at middagen helst bør komme til middagstid (det er nemlig da magen romler, og lysten til lystig samvær rundt et rykende måltid kommer).
Når kjæresten da slutter åtte (og ikke er hjemme før tidligst halv 9), blir det til at man må spise alene. Og uansett hvor mye man lager mat til to (for kjæresten skal jo spise når han kommer hjem uansett), så blir det ikke noe mindre trist å spise den alene av det. Nei, tvert imot kan det nok sies at mengder i dette tilfellet, bare er et hån.
Hvis jeg blir enke i ung alder, skal jeg flytte på internat så fort som mulig. Eventuelt får jeg få Elisabeth til å skille seg, så jeg kan bo med ho igjen...
3 kommentarer:
Arbeid er noe dritt! Enkestand også!!
Hehe... Det er skikkelig drit å være på jobb når man veit at det egentlig venter middag på en hjemme. Men kjære Kathrine - jeg skal ikke jobbe så mye alltid. Det er bare frem til jul at det er så mye som nå. Etterpå blir det nesten som før ;)
O-kæi :-D!!
Legg inn en kommentar