Et annerledes særemne

Det er nok ikke mange som leser de særemnene som blir produsert av alle tredjeklassinger på norske videregående skoler, men på Drottningborg følger hvert år flere hundre mennesker med når elevenes særemne får sin karaktér.

I mange år har elevene fått lov til å jobbe utenfor klasserommets fire vegger, og gjøre det de alle var best på. Resultatet er et publikum, avisomtaler, og et teaterstykke med et rykte det snakkes om på sørlandet. I min tid var det Bjørnsons "Synnøve Solbakken" som ble oppført. Da min søster var russ, var det en salig blanding av folkeeventyr som ble vist frem, og i år var det Hamsun som skulle til verks.

I år er min bror Fredrik russ, og han sto i spissen for den musikalske delen av teaterstykket. Nærmest all musikk var komponert og skrevet av ham og et par venner. Selv spilte han piano.

- Jeg forlanger nesten å få en sekser på dette særemnet, sa han. Jeg har jo lært meg å spille piano BARE for dette her!!

Temaet for stykket var "Mennesket hos Hamsun", og oppgaven ble løst ved at elevene skrev et manus, der Hamsuns stil ble gjennomført i moderne kontekst. En gutt mister sin far, og tredjeklassingene viser gjennom sang, dans, teater og video hvordan han takler dette, på en mer eller mindre dårlig måte. Til slutt får han vite av sin mor at det han hele livet trodde var hans far, ikke var det.

Dette er bare litt snikreklame for Drottningborg, og en "thumbs up" for denne formen for særemne. Jeg blir like imponert hvert år, og jeg er sikker på at ingen andre særemne-elever så gjerne vil jobbe "bare én time til??!! Vær så snill!!"