Det var en gang man ikke kunne merke at jeg hadde mensen. Det var gode tider. Jeg var fri og frank, smertefri og avbalansert.
Så kom kjæresten, og livet forandret seg...
Hvorfor er det sånn at med i kjærestepakken følger også mensensmerter, humør som en berg og dalbane, vondt i kroppen, og overfylte tårekanaler?
Det var ingen som advarte meg mot det at jeg kom til å bli et mensenmonster med en gang det kom en langsiktig relasjon inn i livet!!
Dette er en advarsel til alle dere som planlegger å få dere kjæreste:
Har dere det fint med den mensenen dere har, vent en liten stund før du anskaffer deg en mann.
Eller - finn en som tåler en liten trøkk.
6 kommentarer:
Haha!! Du er genial Kathrine!! Bra du tørr si noe om MENSEN!!!
Er det rart jeg jobber så mye om dagene? ;)
funke d andre veien og, tror du?
Måtte jo berre lese eit innlegg med DEN overskrifta. Ærleg og bra, dette.
Johanne, jeg er helt sikker på at det funker andre veien. Grunnen? Fordi da kan man grave seg ned i et hull den uken det skjer, og komme ut igjen som en solstråle ved ukens ende. Nå - må jeg bare bite tennene sammen, og leve in public alle fire uker i måneden.
Hahaha! Du gjennomførte det! Hahaha, du blogga faktisk om mensen. Du er kul ;) Og ang hvem som kommentert.....
Legg inn en kommentar