I dag er det første søndag i advent, og jeg har tent det første lyset, mens jeg venter på Elisabeths komme...
Ellers var jeg på gudstjeneste i dag igjen, men denne gangen i Fagerborg kirke, ettersom det skulle være en sen lysmesse i Vestre Aker. I Fagerborg fant jeg ut at det var bispevisitas, så jeg og biskop Kvarme hadde oss en formiddag sammen.
Dessuten fant jeg ut at det ikke bare er nattverd man får når man går i kirken. Da postludiet nærmet seg slutten, stakk nemlig en kirkeassistent en lapp i hånden på meg:
Veldig spesielt, men veldig "flattering" en søndags formiddag.
11 kommentarer:
tok du kontakt da?
Klart ikke! Men han ble skikkelig lei seg da jeg fortalte at jeg hadde kjæreste... Stakkars...
haha fantastisk, må ha vært en gentlemann, han ventet jo til gudstjenesten var nesten slutt før han gav deg lapp.
dette er kanskje fremtidens sjekkemetode?
Haha. Så BRA! Tenk om alle menn hadde vore så modige, ikkje sant :)
Der steg markedsverdien på deg!
Ja, om markedsverdien stiger, så må det vel være grunn til å prøve å beholde meg og, da ;-). Alle vil vel at dama skal være ettertraktet ;-).
Jeg foreslår at flere kristne gutter tar mot til seg og gjør ting som dette. Hadde det ikke vært for at jeg har en mann, som jeg helst vil beholde så lenge som mulig, hadde jeg ikke ventet lenge før jeg tok inbydelsen hans til kirkekaffen. Altså - å bli invitert HJEM er én ting, men å bli invitert på KIRKEKAFFE, det kan strengt talt ikke bli annet enn koselig.
Og bare se hvor dypt inntrykk det gjorde i meg!
Hehe. Eg må le. Eg lo høgt ved frokostbordet i dag då eg las det fyrste gong. Han er så høfleg også.
Kjære Hallvard, dette er veien å gå. Hendelsen forløp omtrent slik:
Jeg kommer tre minutter for seint til kirken, og sniker meg inn i stille modus. Der står kirketjenerassistenten, en veldig kjekk mann fra en plass i midtøsten, ikledd svart dressbukse, skjorte, slips og en genser med v-hals (aldri undervurdér en v-hals). Han rekker meg en salmebok, og smiler veldig pent.
Jeg setter meg på bakerste benk og begynner å høre på biskopen, og legger merke til at kirketjenerassistenten ser på meg. Han har vel ikke noe bedre å finne på der bak, tenkte jeg med meg selv.
Nattverden kommer, og jeg skal ut i midtgangen. Kirketjenerassistenten kommer hakk i hel, og går meg nesten ned. Jaja, tenkte jeg, da får jeg vel bare vente litt, da? Damene først, sier han, og geleider meg ut i midtgangen.
Jeg går opp, tar imot nattverd, og han jobber med begerene. Jeg forsøker ikke å se på ham, for jeg har en følelse av at dette bærer en plass...
Gudstjenesten er snart over, og kirketjenerassistenten har flyttet seg til rett bak meg, hvor jeg ikke lengre har muligheten til å se ham. Likegreit, jeg prøvde jo å la være.
Postludiet kommer, og han står plutselig med en hånd på skulderen min. "Det er kirkekaffe etterpå," sier han, "og det hadde vært veldig koselig om du ville være med der."
Han er utlending, men snakker veldig godt norsk. Jeg kan likevel høre at han ikke har bodd her i Norge hele livet.
"Her, denne er til deg," sier han og rekker meg en lapp.
Jeg leser lappen, og ... må på veien ut fortelle ham at jeg allerede har kjæreste. Han blir lei seg, og sier "Åh... okei... Du... du kan bare kaste den lappen, du..."
Stakkars...
Men koselig for meg :-D! Det er ikke så ofte det er så hyggelige episoder av dette slaget. De er oftest litt ekle.
Så - for alle single jenter som vil ha en kjekk mann, ta dere en tur i Fagerborg kirke, og se om dere ser en usedvanlig kjekk kirketjenerassistent.
Det er kansje på tide å få ring på fingeren?
Nåja, vi får nå se på det. Men det er klart hun ikke falt for en usedvanlig kjekk kirketjener, når hun alt har en usedvanlig kjekk kjæreste! :D
jeg ler... vittig! men det er koselig da;) kos deg
Legg inn en kommentar