Aldri har folk blitt så syke som nå. Og nei, jeg snakker ikke om svineinfluensaen. Jeg snakker om tiden etter at transport uten billetter var realiteten. Jeg snakker et overtråkk, litt dødssyke, litt blærekatarr og noen avkuttede fingre.
I løpet av de siste tre månedene er det legevakten som har hatt den hyppigste besøksandelen fra Fjellhaugstudenter. Likevel var det gårsdagen som var mest dramatisk av alle besøkene.
I en leilighet på Bøhler, i ti-tiden en fredagskveld, sto en snekker og skjærte lister med høvel og kniv. Plutselig var det ikke listen han skar, men sitt eget legeme.
Blodet dryppet ned på gulvet i raske drypp-drypp-drypp, og snekkeren stampet i gulvet for ikke å skrike. Vi andre skjønte ikke med en gang hva som hadde skjedd, men da blodsporene var tydelige, tok det ikke lenge før vi fikk lagt to og to sammen, og han fikk en serviett i hånden til å tørke fingrene litt med. Og så en til, og så en til... Og så ble det bestemt at vi skulle til legevakten.
Jeg og Svein Jarle hadde akkurat ankommet residensen, og uten foreløpige innflytningsoppgaver, meldte vi oss frivillige til en tur til legevakten, ettersom vi var ganske godt kjent i det strøket fra før av. Med to ruller toalettpapir, en kjæreste og en fillete finger, satte vi oss i bilen og kjørte avgårde.
Det hele endte med noen sting og en ødelagt arbeidsdag dagen derpå, for snekkeren. Og jeg og Svein Jarle kunne samle enda et legevaktbesøk i loggboken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar