"Har du skaffet deg BIL?? Det hadde ikke jeg før jeg ble godt over tredve!"
Lillesøsteren min skriver bacheloroppgave. Hun er ikke tjue år enda.
To gode venner av meg har forlovet seg. De ble sammen i slutten av september.
Jeg har følelsen av at unge mennesker lever fortere enn mange eldre. Og jeg har også følelsen av at mange eldre synes det er utrolig uansvarlig å leve fort.
Men hvorfor skal man vente så veldig lenge med alt mulig?
6 kommentarer:
bacheloroppgave? hmm..
har hun gått 3 år allerede?
Syns det er viktig å ha eit komplett kjøkken eg;) greit med bil og, buss er jo sjeldendom, vertfall i bergen:P Folk hadde vell bedre tid før;) eg eier ikkje tolmodghet eg:P
Neida, du må da ikke tenke slik, folk prioriterer forskjellig, og slik er det bare.
Og om jeg først skulle kommentere at du har fått deg bil, så er det kult det, men det er jo en familieorientert bil? =)
Live fast, die young? Jeg vet ikke om jeg vil anbefale det.
Og for å snu det opp-ned, hva er det egentlig som haster?
Solveig: Nei, min søster går bare andre året, men ho tok oppgaven da i stedet for tredje året.
Ane: Du har helt rett ;-). Det er vel ikke noe som haster så veldig. Men det er kjedelig å vente hvis det bare er fordi alle andre vil at jeg skal vente. Noen ganger er det gøy bare å gjøre som JEG vil :-D!
Kjære datter. Jeg tror du tar feil. Unge mennesker lever ikke fortere enn eldre mennesker. Snarere er det slik - tror jeg - at det er de unge som så raskt som mulig ønsker å "ta igjen" foreldregenerasjonen i materielt nivå og velstand. Og slik har det antagelig alltid vært.
Utfordringen for hver oppvoksende generasjon ligger i at siden vårt samfunn stadig øker i materiell velstand, vil "hoppet" inn i voksenverden bli et stadig høyere hopp - med tilsvarende økende fallhøyde.
Det alminnelige er at voksne mennesker øker i materiell velstand i løpet av sitt voksne liv. En 50 åring eier normalt mye mer nå, enn han gjorde da han var 20. Konsekvensen for generasjonen under blir at 20-25 åringer som skal etablere seg, vil ha et ønske og indre driv om å opparbeide seg 50-åringenes (foreldrenes) standard så raskt som mulig. At det er slik, er i og for seg ikke noe rart. Det var jo denne standarden de flyttet ut fra.
Jeg tror det er dette som kalles å være "barn av sin tid".
Det ovenstående synes å gjelde mht materiell velstand, men hverken for utdannelseshastighet eller for forlovelse/ekteskap.
Legg inn en kommentar