tirsdag 16. mars 2010

Arequipa

Se film av at vi lander i Arequipa her.

Nå er vi da altså i Arequipa. Dette er en meget tørr del av Peru, og i regntiden, som varte fra omtrent november til nå nettopp, regnet det hele tre dager. Nå kommer det nok ikke til å regne noe særlig frem til november igjen. Tørre greier.

Slik lever dei der...

Likevel er det noen lyspunkt i tørrheten. Noen plasser har de vannet, og der har de da tilfeldigvis også bygd opp hotell, eller en golfbane. Det er her vi kamperer disse dagene. Første natt i Arequipa ble tilbrakt på hotell, hvor alle NLMs misjonærer, pluss noen danske misjonærer, holdt til for natten. Vi kom nemlig akkurat til misjonærkonferansen.

En misjonærkonferanse er en konferanse hvor arbeidet i det aktuelle landet blir diskutert, men nesten like viktig, alle får være sammen, og utveksle erfaringer, oppmuntringer, problemer og gleder. Derfor begynte konferansen med et døgn på hotell, hvor god mat, leker, kake, og møter var en viktig del av opplegget. Ellers er sol og bading stikkord, og selv om jeg ikke badet, har jeg fine, røde streker over hele overkroppen, og det ser egentlig ut som om jeg har singlet på, selv når jeg ikke har det.

Misti, den kanskje mest kjente vulkanen i Arequipa, eller kanskje til og med Peru. Den er synlig fra over alt i Arequipa, og strekker seg til hele 5822 moh. Den er ikke lenger aktiv.

Fra mandag til tirsdag er det misjonskonferanse i sitt egentlige formål som er underholdningen. Lange innlegg, engasjerte misjonærer, og peruanske pastorer snakker om ting vi ikke kan noe om på et språk vi ikke skjønner, så tolk og debriefing er viktige elementer disse dager.

Ellers kan jeg jo fortelle at jeg, Kristin og Svenni har vært på sight seeing i byen, og blant annet spist is, drukket Inca Kola, og sett fine bygninger, samt et kjempestort forsøk på Obs!. Det er nok mer ferie min stil. I tillegg får jeg stadig testet spansken min, og jeg oppdager stadig at jeg, som trodde jeg var bittelitt god, men ikke veldig, faktisk er såpass god at jeg uten problemer kan handle i butikk, betale taxisjåfører som ikke er fornøyde med krøllete og slitte papirlapper, og ellers snakke litt med disse ikke-engelsktalende peruanerne.

Eneste jeg nok kunne ønsket meg nå, var at Svein Jarle kunne vært her. Heldigvis finnes det internett, og dermed både Skype og MSN - begge med video og lyd. Så selv om jeg på andre siden av verden, føles det ikke som om vi er langt fra hverandre.

2 kommentarer:

Kristin og Gunnar sa...

Vi følger med på dine skriftlige bilder og fotografiske skildringer på bloggen. Kjempemorsomt at du tar deg tid til å fortelle oss spennende ting fra dine travle dager i Peru.

Hilsen Kristin og Gunnar

Anonym sa...

Good! Interessant! Bra film! Vinge med "tørkt" bak!
Gøy at du kan få brukt spansken din. P

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12