Påskefering i Peru består ikke av kvikklunch, appelsiner og ski. Det består av parader. Parader opp, og parader ned. Taler, figurer, korps og ting onkring kirke. Ikke nødvendigvis gudstjeneste, men hvertfall en eller annen dings en prest velsigner, slik at man kanskje får en ny jobb, flinke barn, mat hver dag eller hell og lykke. Så bærer man denne dingsen med seg på den plassen den passer. Nesten alle taxi-sjåfører har et bilde av jomfru Maria hengende i frontvinduet, f eks.
Jesus blir aldri fremstilt som seirende i dette landet, virker det som. Han er alltid blodig, forferdelig og fortapt. Som vist her. Dette er en av flåtene i paraden.
Her er en flåte til, i folkemengden, og en taler står foran (eller bak stolpen i bildet) og holder en tale på spansk. Om hva er uvisst, men han snakket hvertfall mye. Folk hadde levende lys i hendene, som de hadde kjøpt av forskjellige gateselgere, og mange hadde gress/stråkors, eller en "dings", som de hadde fått velsignelse over.
Vi endte til slutt opp på favoritt-restauranten vår, ZigZag. Vi har nå vært der tre ganger i løpet av tre uker, og betjeningen kjente oss igjen denne gangen. Svenni har falt for struts, og er like gira hver gang han får mat.
Jeg har blitt veldig glad i lama, på alle mulige måter, og har her på meg en lamagenser, uten lamamønster, men med "teppekant". Veldig bra med så mye ulltøy! Særlig her hvor snitt-temperaturen ligger på sikkert 25 grader året rundt.
Og så meg og Kristin til slutt.
1 kommentar:
Ullgenser er kult, og så veldig interessant med den observasjonen om framstillinga av Jesus. De bør for så vidt kanskje bli verande der nede, sidan det er så mykje velsigning ute og går :P
Legg inn en kommentar