Her bor familier, og her lever de godt. Dersom det blir uenigheter, kan heller sjefen på øya sage av den delen av øya der bråkemakeren har huset sitt, så kan han heller seile sin egen sjø, til han tar til vettet, sier unnskyld, og blir igjen tatt inn i varmen. Da kan de bare binde hans lille øy inn i hullet han etterlot seg, og så er alt som før igjen.
Her sitter en liten gutt på en stråbenk, på strågulvet, og spiser strå, som de bruker som både frukt og grønnsak.
Vi fikk kjøre i sivbåt!
Så dro vi til Taquile-øya. Her bor det en liten gjeng med peruanere som lever meget enkelt, uten verken vei, fremkomstmidler, elektrisitet eller andre dyr enn ku/okse og sau. Her sitter en fyr og ser på at vi kommer i land fra båten.
To tradisjonelle Taquile-fyrer.
En tradisjonell ugift Taqule-jente som danser for oss. Ugift, fordi ho har fargerike dusker. Hadde de vært mørke i fargen, hadde ho vært gift. Da kunne hun forresten også trekke sjalet litt lengre bak.
En Taquile-mann strikker. Taquile-håndtverket er faktisk til og med anerkjent av UNESCO, på grunn av dets kvalitet og "vakkerhet"...?
Litt Titicaca-sjø, og litt jorde, på Taquile-øya.
Vi har det ganske bra, men jeg har fått prøvd høydesyke her oppe i høyden. Vi er nesten på 4000 moh nå, og aspirinen har gått ned på høykant for min del. De to andre har visst ikke merket noe. I morgen går turen til Juliaca, hvor vi skal overnatte hvertfall én natt. Jeg håper på å få se en kristus-statue snart. Det kan bli spennende.
Ellers driver disse peruanerne med stadig nye påske-parader. Jeg gidder ikke legge ut bilder av alle, for de er så og si like. Jesus lider, og Maria griner. Dersom det skjer noen forandringer i løpet av påsken, skal jeg heller oppdatere dere.
3 kommentarer:
Har de sprengt Judas ennå?
forhåpentligvis forandre det seg litt på søndag...
Spesiell måte å bu på, dette.
Legg inn en kommentar