Det slo meg i går - det er ikke rart vi sover dårlig om nettene nå. Vi har nemlig ikke vasket leiligheten siden FEBRUAR!Vi vasket ganske grundig da, da.
Men så dro jeg til Peru.
Og så dro Elisabeth til USA.
Og så kom jeg hjem og tilkalte hjelp.
Og Elisabeth ble askefast, og jeg var travel med å flytte ting fra kjøkkenet til stua.
Nå er det ikke plass til å vaske.
Heldigvis kommer det snekkere 18. mai for å bli ferdige med gulvet. Hvor lang tid det tar, det vet jeg ikke.
Men jeg er hvertfall glad for at blåsemaskinen er tatt vekk, for den lagde et jevnt sig av sementstøv som nå ligger over hele leiligheten, og som og har "sigd" mens vi har sovet.
Elisabeth har hostet i ett sett de siste to ukene. Nå er jeg trøtt. For jeg hoster og...
Lyspunktene i livet er likevel mye større enn litt støv-mørkepunkt og konstant hosting.
Jeg har nemlig fått meg fast jobb fra og med juli, og videre ut i høsten. Dette er på Cathinka Guldberg-senteret, på demensavdelingen på sykehjemmet. Og jeg GLEDER meg!
Ellers er det snart sommer, og da skal jeg være kjøkkensjef på LS i Tromsø. Tenk det?! Kjøkkensjef!
I tillegg har jeg verdens søteste niese, som blir døpt om to uker, og uken etter blir den fineste minstebroren konfirmert med en heidundranes fest, før fetter Sverre blir konfirmert 24 timer etterpå.
Ja, livet kan være veldig bra, selv om man står litt uten leilighet, men med byggeplass. Spørsmålet blir bare hvor jeg skal få til å stryke og vaske skjorte til 17. mai...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar