lørdag 10. juli 2010

Bleieskiftarbeider


Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å jobbe på gamlehjem. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at jeg ikke skulle det. Ikke skulle jeg bli sykepleier heller.

Men så har det seg slik, da, at jeg rett og slett synes det er utrolig koselig å steke vafler en lørdag formiddag, til en gjeng som har glemt at de gav kompliment for god vaffel, så de gir det en gang til. Jeg synes det er utrolig koselig å hjelpe en gammel dame, som blir mer enn fornøyd når jeg forteller henne at hun må på do, for det hadde hun sannelig glemt. Og jeg synes, ikke minst, at det er deilig å komme hjem fra en dag på jobb - sliten i føttene, men med en følelse av at jeg har vært til nytte.


1 kommentar:

Johanne sa...

hehe, for ein treffande beskrivelse! :) Eg tror ikkje eg komme te å jørr d te ein karriere, men d e jammen koselig å henga me gamle et par uker om sommaren og! :)

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12