Kathrines verden

Det er få ting jeg liker så godt, som å bli invitert. I disse sommerdagene er det ikke så mange som holder til i hovedstaden, så de gangene man blir invitert, blir da enda viktigere.

Her en dag ringte det på døren. Jeg skjønte ikke noe, og Svein Jarle skjønte enda mindre. Jeg trodde det var en Jehovas vitne som kom på døren, for det har hendt at det har vært det før (det er ikke så mange som kommer uanmeldt lengre - noe jeg egentlig synes er litt synt), men så var det Roger! Det ble en heftig rydding gjort unna på tre minutter (tiden det tar fra man går inn døren nede, til man er utenfor døren oppe, dersom man tar trappene), og Roger ble mottatt med åpne armer - håper jeg. Han er forresten grunnen til at vi dagen etterpå fikk satt igang litt større ryddeprosjekt, som også involverte litt vasking.

I går hadde jeg og Svein Jarle vår første "offisielle" oppgave som forlovede. Onkel Gunnar og tante Kristin hadde invitert oss med ut på restaurant for å feire begivenheten, og som alltid er dette veldig koselig. Som fattige studenter har vi ikke noe særlig råd til å skulle dra på restaurant, og hvertfall ikke på Aker brygge, så snille onkler og tanter er gode å ha, og settes utrolig stor pris på (både selskapet og initiativet).

Under middagen kom det frem at tante Turid og Jon skulle komme til Oslo, etter en ferietur lengre nord, og vi ble da med hjem til onkel Gunnar og tante Kristin for å hilse på, der og. Det ble en sein og hyggelig kveld.

Jeg liker veldig godt å bli invitert. På sommeren er det ikke så mange å være sammen med i Oslo, så da teller gangene mye. Det er på sommeren jeg merker at jeg setter utrolig pris på å være sammen med mennesker.