onsdag 9. juli 2008

Offentlig besøk 2 - Tannlegekontoret

Jeg åpner døren og entrer et rom fyllt med stoler og blader, men blottet for folk, så jeg setter meg ned og tar det en titt i et gammelt KK som ligger slengt på en stol.

Etter ikke mange minutter kommer en far og en sønn inn døren, ser på meg, og setter seg på andre siden av rommet. Faren plukker opp et blad - Autofil - og lillemann setter seg ved legoen. Altså satt vi der, tre ukjente mennesker, og beviste en del fordommer i samfunnet, både med tanke på kjønnsdeling og med tanke på den norske la-oss-for-all-del-ikke-bli-kjent-kulturen.

Da klokken slo halv ett kom det ei dame ut og ropte mitt navn, og det var min tur til å få sannheten trukket ut av munnen og slengt i ansiktet. Det var nå min 20-årige tannpuss skulle få siste sjanse til å vise at den var verdt noe.

Desverre blir det ikke noen 0 HULL med fete bokstaver her, for det ville vært å lyve på trykk. Det vil si, det ville vært en overdrivelse... For jeg kan ikke skrive 1 HULL heller. 1/2 HULL er nok mer riktig, og VELDIG SKJEVE VISDOMSTENNER SOM MÅ SJEKKES er grunnen til at jeg skal inn igjen og - grøss og gru - borre bittelittegranne, som tannlegen sa. Igjen, grøss og gru...

Dermed, etter 20 år, er min plettfrie karriere som plakkfri over, og jeg har avduket enda en del av det å være voksen. (Selv om jeg egentlig ikke kan skryte på meg å ha hull, for hadde det ikke vært for den skjeve, skjeve visdomstannen - visdommen sitter tydeligvis ikke der - hadde ikke tannlegen hatt bry med å kalle meg inn igjen... Så mye var DET hullet verdt).

4 kommentarer:

Anonym sa...

syyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyyykt eid!

Hallvard sa...

Jaja, tennene dine er i alle fall ganske fine :P

Kathrine Løsnesløkken sa...

Hehe, å takk for det :-D! Lillebror spurte hva jeg skulle gjøre om folk ikke ville se bilde av tennene mine når de gikk på bloggen, og han var fornøyd med svaret da jeg sa "Tja, om de ikke vil se tennene mine, får de heller bare gå inn på en annen side eller vente til jeg har oppdatert... Sånn er det med den saken."

Ingrid sa...

Vakre bilder ;)

Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut,
slik Gud kjenner meg fullt ut.
1 Kor 13,12