Langfredag er dagen sin. Kl 0300 begynner det, og folk begynner å bestige Christo Blanco i Juliaca, for å be Jesus, som står der oppe, om tilgivelse, før han dør på korset på kvelden.
Juliaca ligger gode 3800moh, og luften består av 40% mindre oksygen enn ved havnivå. Det merkes. Mens gutten i familien Hovda springer opp til Jesus på 7 minutter og noen sekunder, brukte jeg nærmere 45 minutter.
Med velsignelsen på plass, går man påsken i møte her i Peru. Senere på dagen lå Jesus i kiste, båret av kardinaler og andre prestefolk, før han ble ført inn i kirken.
Søndag morgen blir hevnen søt. Da blir "Judas" (en figur av papp og annet) hengt opp i et tre, og sprengt, etter en politisk satire, der også en eller annen viktig figur i de sosiale kretser får tittelen "årets Judas". Dette skjer tidlig på morgenen, så tidlig at det nok blir uaktuelt for trøtte nordmenn å møte opp for å se, men mange peruanere kommer for å høre på.
2 kommentarer:
Veldig interessante reportasjer på reisebloggen din, Kathrine! Hadde jo ønsket at du hadde stått så tidlg opp at du fikk med deg sprengningen av Judas, men en kan vel ikke forlange at du skal være oppe både dag og natt for å har ting å skrive hjem om heller ....
Vi burde hatt ei sånn statue i Oslo også.
Legg inn en kommentar