Kathrines verden

Da var det faktisk bare én natt igjen i Peru. Litt vemodig, men og veldig deilig. Det er greit å være på ferie, men vi har jo også mennesker i Norge vi har savnet underveis. Det har blitt en del minutter i telefon for noen av oss.

De siste døgnene har vi vært internettløse. Et av disse tilbrakte vi ved foten av Machu Picchu, og to andre i Perus regnskog. Med fuglesang og gresshoppespilling satt vi under stjernene, uten mulighet til å oppdatere verken den ene eller den andre - der var det verken internett eller mobiltelefondekning.

Men man har vel ikke vondt av å oppleve "stillhet" av og til heller?!

Nå har det seg sånn at det har blitt en del bilder og film på denne turen, og jeg har rett og slett nå klart å fylle opp datamaskinen min. Dermed blir det heller ikke bilder på denne bloggen, hvertfall ikke bilder tatt med mitt kamera fra min hånd. Men et bilde av Machu Picchu kan man alltids legge ved. Det er jo faktisk sånn det ser ut, enten det er jeg eller noen internett-folk som har tatt det.

Machu Picchu:

Bratt

Majestetisk

Utrolig meningsløs plass å bygge by (for meg som ikke er Pacha Mama (moder jord)-tilbeder)

Jungelen:

Svett

"Lydete"

Favorittplassen i Peru så langt

Nå er det bare et par døgn til jeg er tilbake til Norge. I løpet av turen har det vært jevnlig kontakt med en person i hjemlandet, og jeg gleder meg veldig til å se ham igjen. Det er ganske lenge å være borte fem uker, men fem uker er heller ikke evig. Plutselig er turen over, og vi tres amigos skal skilles, om ikke for godt, så hvertfall for helgen. Sammen har vi opplevd mye.

Det har vært en fantastisk tur, men neste gang tror jeg at jeg tar med meg Svein Jarle. Da kan jeg være her av hele mitt hjerte.