Frelst

Det blir mye demens-snakk i disse dager. Min nye jobb har gitt meg så mange nye perspektiv på livet. Som dette med frelsesvisshet. Har man frelsesvisshet dersom man blir helt dement? Kan man huske at man kommer til himmelen? Blir man redd for å dø, dersom man ikke husker hva skjer skjer etterpå?

Min konklusjon har blitt, i disse dager, at det kanskje ikke handler om man husker at man er frelst eller ikke. Selv om man på sine demente dager har glemt at man en gang sang bordverset, så har man like fullt sunget de - og ment det. Selv om man ikke lenger ber aftenbønn, så har man gjort det - og ment det.

Og man mente ikke å miste hukommelsen. Det var ikke intensjonen. Man skulle egentlig ønske at man husket.

Derfor tror jeg, at selv om man ikke lenger "er" kristen i sin hverdag, så er man ikke glemt hos Gud. For en gang frelst - alltid frelst.